Koranen på norsk
Lytt, les, søk eller last ned Koranen med norsk oversettelse
Åpenbart før Hidjra, antall rukú 5, vers 89
38:1 I Allahs navn, den Nåderike, den Barmhjertige. | |
38:2 Sâd (Jeg er Allah, den Sanne). Ved Qur'ânen, (som er) full av formaning.
Ordet Sâd kan betegne "Den Sanne Gud" eller "Jeg er Allah, den Sanne", eller "Gud har uttalt sannheten". |
|
38:3 Men de vantro (befinner seg) i (en tilstand av falsk) stolthet og fiendskap. | |
38:4 Hvor mange generasjoner har Vi (ikke) tilintetgjort før dem? De ropte (om hjelp), men det var ikke tid til å flykte. | |
38:5 Og de undret seg over, at det er kommet en advarer til dem fra deres eget folk. Og de vantro sier: Denne (mannen) er en trollman, en (stor) løgner. | |
38:6 Hva! Har han gjort (alle) gudene til én Gud? Dette er sannelig en forunderlig ting. | |
38:7 Deres ledere gikk omkring (og sa): Gå og hold fast ved deres guder, dette er visselig noe hensiktsmessig. | |
38:8 Vi har ikke lært (noen ting lik dette) i noen av de tidligere religionene. Det er kun noe oppdiktet.
De vantro henviser til kristendommen, som lærte at Jesus var Guds sønn og en av personene i treenigheten. |
|
38:9 Har formaningen blitt sendt ned til ham alene blant oss (alle)? Men nei, de (vantro) er i tvil om Min formaning. Men nei, de har ennå ikke smakt Min straff. | |
38:10 Eier de din Herres, den Allmektiges, den Gavmildes skatter av barmhjertighet? | |
38:11 Eller eier de herredømmet over himlene og jorden og alt det som er imellom dem? Så la dem stige opp (til himmelen) med deres midler (for å avskjære åpenbaringen). | |
38:12 En hær av de forbundsfellene, (som) drives på flukt.
En profeti om de vantros nederlag ved Badr. |
|
38:13 Noahs folk og 'Âd og Farao, den store hærfører, forkastet (også sendebudene) før dem. | |
38:14 Og Thamûd og Lots folk og Skogfolket. De var (tidligere) forbundsfeller.
Ashâbul Aikah (Skogfolket = Midians folk) se 26:177-178. |
|
38:15 Alle tilsammen forkastet de sendebudene, så Min straff traff (dem) med rette. | |
38:16 Og disse venter kun på én røst, som ikke gir utsettelse. | |
38:17 De sa: Vår Herre, fremskynd for oss vår del (av straffen) før Regnskapets dag. | |
38:18 Bær med tålmodighet hva de sier, og husk Vår tjener David, den sterke, sannelig, han vendte seg alltid (til Allah). | |
38:19 Vi underkastet visselig fjellene - de lovpriste sammen med ham ved aftenen og soloppgang. | |
38:20 Og (Vi underkastet også) fuglene, samlet sammen. Alle vendte seg til Ham (i lydighet).
For "fjellene" (vers 19), og "fuglene", se 21:80 og 34:11. |
|
38:21 Og Vi styrket hans rike og skjenket ham visdom og en avgjørende dom [eller: klar tale]. | |
38:22 Og har fortellingen om de stridende nådd deg når de klatret over døren til palasset (hans)? | |
38:23 Da de trådte frem for David, ble han urolig på grunn av dem, de sa: Frykt ikke. (Vi er) to stridende, hvorav den ene har begått overgrep mot den andre. Døm du da mellom oss i sannhet og begå ikke urettferdighet, og led oss til den rette vei. | |
38:24 Dette er sannelig min bror. Han har nittini søyer, og jeg har (kun) én søye. Så sa han: Gi den til meg, og han beseiret meg i ordstriden. | |
38:25 Han [David] svarte: Han har visselig øvet urett mot deg ved å kreve din søye, (i tillegg) til sine (egne) søyer. Mange partnere begår visselig overgrep mot hverandre, unntagen de som tror og handler rettferdig, men de er få. Og David tenkte at Vi prøvde ham, så han ba sin Herre om beskyttelse og falt ned, idet han bøyde seg (i tilbedelse), og han vendte seg (alltid til sin Herre).
David oppdaget at det ikke var noen virkelig sak de to mennene, som sannsynligvis har villet myrde ham, her forelegger. I "saken" var det imidlertid en hentydning til Davids erobringer av naboområdene, og de to mennene har sannsynligvis tilhørt en av de undertvungne stammer. Qur'ânen gir absolutt ikke noen støtte til Bibelens beretning om at David skulle ha begått hor (2. Samuel 11:4-5). Sadjdah etter dette verset. |
|
38:26 Derfor beskyttet Vi ham i denne saken, sannelig han besatt nærhet til Oss og (fikk) en god og skjønn tilflukt. |