Koranen på norsk‎

Lytt, les, søk eller last ned Koranen med norsk oversettelse

< Søk: >
Velg kapittel » download
cancel
1. Al-Fâtihah2. Al-Baqarah
3. Âl-´Imrân4. Al-Nisâ
5. Al-Mâ´idah6. Al-An´âm
7. Al-A´râf8. Al-Anfâl
9. Al-Tauba10. Jûnus
11. Hûd12. Jûsuf
13. Al-Ra´d14. Ibrâhîm
15. Al-Hidjr16. Al-Nahl
17. Banî Isrâ´îl18. Al-Kahf
19. Mariam20. Tâhâ
21. Al-Ambijâ22. Al-Hadjdj
23. Al-Mu´minûn24. Al-Nûr
25. Al-Furqân26. Al-Sju´arâ
27. Al-Naml28. Al-Qasas
29. Al-´Ankabût30. Al-Rûm
31. Luqmân32. Al-Sadjdah
33. Al-Ahzâb34. Al-Sabâ
35. Al-Fâtir36. Jâ Sîn
37. Al-Sâffât38. Sâd
39. Al-Zumar40. Al-Mu´min
41. Hâ Mîm Sadjdah42. Al-Sjûrâ
43. Al-Zukhruf44. Al-Dukhân
45. Al-Djâthija46. Al-Ahqâf
47. Muhammad48. Al-Fath
49. Al-Hudjurât50. Qâf
51. Al-Dhârijât52. Al-Tûr
53. Al-Nadjm54. Al-Qamar
55. Al-Rahmân56. Al-Wâqi´ah
57. Al-Hadîd58. Al-Mudjâdilah
59. Al-Hasjr60. Al-Mumtahanah
61. Al-Saff62. Al-Djumu´ah
63. Al-Munâfiqûn64. Al-Taghâbun
65. Al-Talâq66. Al-Tahrîm
67. Al-Mulk68. Al-Qalam
69. Al-Hâqqah70. Al-Ma´âridj
71. Nûh72. Al-Djinn
73. Al-Muzzammil74. Al-Muddaththir
75. Al-Qijâmah76. Al-Dhar
77. Al-Mursalât78. Al-Naba
79. Al-Nâzi´ât80. Al-´Abasa
81. Al-Takwîr82. Al-Infitâr
83. Al-Tatfîf84. Al-Insjiqâq
85. Al-Burûdj86. Al-Târiq
87. Al-A´lâ88. Al-Ghâsjijah
89. Al-Fadjr90. Al-Balad
91. Al-Sjams92. Al-Lail
93. Al-Dhuhâ94. Al-Insjirâh
95. Al-Tîn96. Al-´Alaq
97. Al-Qadr98. Al-Bajjinah
99. Al-Zilzâl100. Al-´Âdijât
101. Al-Qâri´ah102. Al-Takâthur
103. Al-´Asr104. Al-Humazah
105. Al-Fîl106. Al-Quraisj
107. Al-Mâ´ûn108. Al-Kauthar
109. Al-Kâfirûn110. Al-Nasr
111. Al-Lahab112. Al-Ikhlâs
113. Al-Falaq114. Al-Nâs
28: Al-Qasas
Åpenbart før Hidjra, antall rukú 9, vers 89
28:1  I Allahs navn, den Nåderike, den Barmhjertige.
28:2  Tâ Sîn Mîm (Den Rene, den Althørende, all verdighets Herre).

Se noten til 26:2.

28:3  Dette er den klare Boks vers.
28:4  Vi foreleser deg av Moses' og Faraos historie i overensstemmelse med sannheten, (en nyttig beretning) for et folk som vil tro.
28:5  Sannelig, Farao oppførte seg hovmodig i landet og splittet dets folk i partier, han prøvde å svekke en del av dem, idet han drepte deres sønner og lot deres kvinner leve. Han var visselig en av dem som stiftet ufred.
28:6  Og Vi ønsket å skjenke Vår nåde til dem som ble sett på som svake i landet, og å gjøre dem til ledere og gjøre dem til arvinger (av Vår nåde).
28:7  Og (Vi ønsket) å grunnfeste dem i landet og vise Farao og Hâmân og deres hærer, det som de fryktet fra dem.

Hâmân var tittelen på høypresten av guden Amon; "Hâm" på egyptisk betyr: "høyprest". Guden Amon dominerte over alle andre egyptiske guder. "Hâmân var direktør for både finansdepartementet, hæren og alle kraftmenn av Thebes. Hans navn var Nebunnef, og han var en høyprest under Ramses II og hans sønn Merneptah. Som overhode av en rik organisasjon, omfattende alle prester av landet, hadde hans makt og prestisje økt så mye at han kontrollerte det mest innflytelsesrike politiske parti, og hadde endog sin egen hær" (et utdrag fra "A Story of Egypt" av James Henry Breasted, Ph. D.). Hâmân er også blitt sagt å være navnet på en minister av Ahasuerus, en persisk konge som levde lang tid etter Moses' tid.

28:8  Og Vi åpenbarte til Moses' mor: Am ham, men når du frykter for ham, sett ham da i floden, og frykt ikke og sørg ikke; (for) Vi vil visselig bringe ham tilbake til deg og gjøre ham til et av sendebudene.
28:9  Og (da hun hadde gjort det), så tok Faraos folk ham opp, slik at han kunne bli en fiende og en sorg for dem. Sannelig, Farao og Hâmân og deres hærskarer var syndere.
28:10  Og Faraos hustru sa: (Han vil bli) en øyentrøst for meg og deg. Drep ham ikke, kanskje kan han bli til nytte for oss, eller vi kan ta ham som sønn. De ante ikke (hva Vår plan gikk ut på).

Farao visste ikke at barnet som han var så kjær og omsorgsfull mot, en dag ville bli et redskap for å straffe ham i skjebnens hender, fordi han hadde spottet og utfordret guddommelige påbud, og hadde holdt israelittene bundet og tyrannisert over dem i en lang periode. "De ante ikke" kan også hentyde til andre mennesker som ikke hadde viten om Moses' oppdragelse hos Farao.

28:11  Og hjertet til Moses' mor ble befridd (for sin sorg). Hun hadde nesten åpenbart (hvem han var), hvis Vi ikke hadde styrket hennes hjerte, så hun kunne bli en av de troende.

Moses' mor var så glad over at Moses var blitt gitt tilbake til henne, at hun av ekstrem glede var nær ved å erklære at barnet egentlig tilhørte henne. Om Gud ikke hadde stoppet henne, hadde hun fortalt hele saken, om hvordan hun mottok guddommelig åpenbaring og hvordan hun, for å følge åpenbaringen, hadde lagt barnet i elven.

28:12  Og hun sa til hans søster: Følg etter ham. Og hun stod på siden og iakttok ham (da de tok ham opp). Men de visste ikke (noe om det).
28:13  Og Vi hadde allerede dekretert at han skulle avslå de kvinner som ville amme ham. Så sa hun: Skal jeg vise dere en familie som vil oppfostre ham for dere, og som vil være ham hengiven?
28:14  Slik brakte Vi ham tilbake til hans mor, slik at hennes øyne kunne gledes, og så at hun ikke skulle sørge, og for at hun kunne vite at Allahs løfte er sant. Men de fleste av dem vet det ikke.
28:15  Og da han nådde sin modenhet og var fullvoksen, skjenket Vi ham visdom og kunnskap. Slik belønner Vi dem som handler godt.
28:16  Og han gikk inn i byen, da dens innbyggere ikke hadde åpnet, og han fant der to menn som kranglet: den ene fra hans parti, og den andre fra hans fiender. Og den som var fra hans parti, ba ham om hjelp mot den som hørte til hans fiender. Da slo Moses ham med et neveslag og gjorde det av med ham. Han sa: Dette er Satans verk. Han er visselig en åpenbar, villedende fiende.

Uttrykket "Dette er Satans verk" er en ganske alminnelig talemåte når man ønsker å fastslå at noe ondt har hendt en. Ordene kan ha vært henvendt til den døende egypter, og betød: Din død er et resultat av din sataniske handling. Det faktum at Moses ikke hadde noen våpen, men bare frastøtet eller slo egypteren med neven, viser at egypterens senere død var en ulykke. Moses hadde egentlig ikke til hensikt å drepe ham. Qur'ânen har ikke nevnt den onde handlingen av egypteren som Moses referer til i dette verset. Egypteren er blitt fortalt å ha tvunget en israelittisk kvinne til å begå hor med ham. Sannsynligvis ledet dette til en krangel som det er henvist til i dette verset, og til slutt Moses' inngripelse og egypterens død. Moses' neveslag var ikke ment som annet enn hjelp til en venn, at det hadde døden som resultat, gjør ikke dermed Moses skyldig moralsk sett.

28:17  Han sa: Min Herre, jeg har handlet urett mot meg selv, tilgi meg for det. Da tilga Han ham. Han er sannelig den Tilgivende, den Barmhjertige.

Ordet zalamtu (har handlet urett) betyr heller ikke at Moses anser seg selv for moralsk skyldig. Zalama betyr: "begå en feil". Ghafara (å tilgi) betyr egentlig: "dekke, beskytte mot konsekvensene av ens handlinger".

28:18  Han [Moses] sa: Fordi Du har vist meg nåde, vil jeg aldri være noen hjelper for de skyldige.
28:19  Og om morgenen var han i byen, fryktsom og aktpågivende. Og se; den som dagen før hadde bedt om hjelp, ropte (igjen) etter ham om hjelp. (Da) sa Moses til ham: Du er visselig en åpenbar villedet (person).

Moses ser ut til å få den israelitteren som kalte ham for hjelp til å bebreide seg, ved å si til ham: "Du er en dum venn, og er ikke i stand til å innse konsekvensene av dine handlinger som du nylig gjorde, slik at du ble involvert i uro". Ordene betyr ikke, som det vanligvis misforstås, at Moses betraktet mannen som sin motstander.

28:20  Og da han hadde i sinne å gripe fatt i den som var en fiende av dem begge, sa han: Å Moses, har du i sinne å drepe meg, som du drepte et menneske i går? Du har visselig kun i sinne å bli tyrann i landet, og du har ikke i sinne å bli en av dem som stifter fred.

Ordene "..som var en fiende av dem begge.." viser at mannen som det blir henvist til er en egypter. Men om han var en israelitt, som Bibelen sier, da må han ha vært sammen med egypterne, og må ha meldt forrige dagens episode til makthaverne, og da var han altså en fiende av dem begge, både Moses' og israelitterens, som kalte Moses for hjelp.

28:21  Og det kom en mann løpende fra den andre enden av byen og sa: Å Moses, stormennene holder rådsmøte angående deg for å drepe deg. Dra derfor bort, jeg er visselig en av dem som gir deg et hengivent (råd).
28:22  Og han dro bort derfra, fryktsom og aktpågivende. Han sa: Min Herre, frels meg fra det urettferdige folk.
28:23  Og da han hadde satt kurs mot Midian, sa han: Måtte min Herre lede meg på den rette vei.
28:24  Og da han kom til Midians vann, fant han der en flokk menn som vannet (deres får), og han fant foruten disse, to kvinner som holdt (deres får) tilbake. Han sa: Hva er det som er i veien med dere to? De svarte: Vi kan ikke gi (våre får) noe å drikke før hyrdene driver (deres dyr) bort, og vår far er en meget gammel mann.
28:25  Da vannet han (deres flokk) for dem, deretter vendte han seg til skyggen og sa: Min Herre, jeg har visselig behov for hva Du vil sende meg av godt.
28:26  Og den ene av dem kom til ham, vandrende blyg. Hun sa: Min far kaller deg, for at han kan gi deg en belønning, fordi du vannet (dyrene) for oss. Så da (Moses) var kommet til ham og hadde fortalt ham historien (om seg selv), sa han: Frykt ikke, du har unnsluppet et urettferdig folk.