Koranen på norsk
Lytt, les, søk eller last ned Koranen med norsk oversettelse
Åpenbart før og etter Hidjra, antall rukú 10, vers 79
 | |
| 22:1 I Allahs navn, den Nåderike, den Barmhjertige.
Ibn 'Abbâs og Mudjâhid mener at versene 20-22 ble åpenbart etter Hidjra. Ibn 'Abbâs føyer også vers 23 til versene som ble åpenbart etter Hidjra. Ifølge Dhahhâk er hele sûren åpenbart i Madina. | |
 | |
| 22:2 Å mennesker, frykt deres Herre. Sannelig, timens rystelse er en voldsom ting.
Her er det snakk om den rystelsen som vil utslette alt. | |
 | |
| 22:3 Den dag dere skal se den, vil enhver (mor) som ammer, glemme det hun ammer, og enhver svanger vil kaste sin byrde, og du vil se menneskene være sanseløse, mens de ikke er sanseløse. Så Allahs straff vil være streng. | |
 | |
| 22:4 Og blant mennesker er det den som strides om Allah uten viten, og følger enhver gjenstridig satan. | |
 | |
| 22:5 Det er bestemt om ham, at den som slutter vennskap med ham, ham vil han visselig villede og føre til den brennende Ilds straff. | |
 | |
| 22:6 Å mennesker, hvis dere er i tvil om oppstandelsen, så (betenk, at) Vi visselig har skapt dere av støv, deretter av en sæddråpe, (og) deretter av størknet blod, og så av en klump kjøtt, delvis formet og delvis uformet, for at Vi må gjøre deres utseende innlysende for dere. Og Vi anbringer i moderskjødene hva Vi vil, (og lar det vokse der) til en bestemt tid, og så bringer Vi dere frem som barn. Deretter (lar Vi dere vokse), for at dere kan nå deres modenhet. Og blant dere er det den som dør (ung), og blant dere er den som sendes tilbake til den verste delen av livet, slik at han etter (å ha besittet) viten intet vet. Og du ser jorden uten liv, men når Vi sender vann over den, så røres den og svulmer og lar fremspire planter av enhver skjønn art.
Menneskets skapelse og fysiske utvikling innebærer en sterk bevisførsel for livet etter døden. Denne skapelsen er en prosess av evolusjon, en gradvis utvikling, en utvikling fra et nivå til et annet, fra livløs materie til et frø, og videre til et fruktbart egg, det kvinnelige reproduseringselementet som kan utvikles i en ny organisme, og videre til et foster og deretter kuliminerer i fødsel av et velformet menneske. Denne prosessen av evolusjon stopper ikke på dette stadiet, men fortsetter hele livet, inntil døden. Det utrolige at menneskets fysiske utvikling fra å være en livløs materie, til et fullt utviklet menneske, beviser at menneskets Skaper som er "Arkitekten" bak menneskets utviklingsstadier, har makt til å gi det nytt liv etter dets død. Den slutningen en kan trekke, ser ut til å være at skapelsen og den fysiske utviklingen av mennesket, er en prosess av evolusjon og gradvis vekst, på samme måte virker den åndelige utvikling. Et annet argument som er tatt fra naturen er, at en gold, død eller ødslig jord, får nytt liv når regnet faller på den. Dette fenomenet kan føre oss til den samme konklusjon, at Gud som har makt til å gi en ufruktbar eller død jord nytt liv, også har makt til å gi mennesket nytt liv etter dets død. | |
 | |
| 22:7 Det skyldes, at Allah er den (Eneste) Sanne, og at Han gjør de døde levende, og at Han har makt over alle ting, | |
 | |
| 22:8 og sannelig (dommens) time kommer, det er det ingen tvil om, og sannelig Allah vil oppreise dem som er i gravene. | |
 | |
| 22:9 Og blant mennesker er det dem som diskuterer om Allah uten viten, og uten (åpenbart) rettledning og uten en lysende Bok. | |
 | |
| 22:10 Idet han vender sin side til (med forakt) for å lede (mennesker) på villspor (og) bort fra Allahs vei. For ham er det i denne verden vanærelse, og på Oppstandelsens dag vil Vi la ham smake den brennende straff. | |
 | |
| 22:11 Dette skyldes det som dine hender har sendt forut, og (vit) at Allah visselig ikke er urettferdig mot (Sine) tjenere. | |
 | |
| 22:12 Og blant mennesker er det den som tjener Allah, på grensen (mellom tro og vantro). Og hvis det treffer ham noe godt, så er han vel tilfreds med det. Men hvis en prøvelse rammer ham, så vender han tilbake til sin (tidligere) vei. Han har mistet dette liv og det kommende. Dette er det åpenbare tap. | |
 | |
| 22:13 Han påkaller ved siden av Allah det, som verken kan skade ham eller gavne ham, dette er den store avvikelse (fra den rette vei). | |
 | |
| 22:14 Han påkaller den, hvis skade er nærmere enn hans gavn, ond er sannelig beskytteren, og ond er sannelig vennen.
Det er ingen motstrid mellom versene 13 og 14. Avgudene kan ikke skade noen. Når avgudsdyrkerne allikevel skades, så er det avgudsdyrkelsen som forderver dem, ikke de ikke eksisterende "medguder". | |
 | |
| 22:15 Allah lar visselig dem som tror og handler rettferdig, inngå i Hager igjennom hvilke floder strømmer; sannelig, Allah gjennomfører det Han ønsker. | |
 | |
| 22:16 Den som tenker at Allah ikke vil hjelpe ham [nemlig: Muhammad], i denne verden og den kommende, la ham bane seg vei til himmelen, og la ham etter det avskjære (Allahs hjelp), og la ham så se om hans planer virkelig fjerner det som gjør (ham) rasende. | |
 | |
| 22:17 Slik har Vi åpenbart denne (Qur'ânen med) åpenbare tegn, og (vit) at Allah sannelig rettleder den Han vil. | |
 | |
| 22:18 Sannelig, de troende og jødene og sabierne og de kristne og magierne og avgudsdyrkerne; Allah vil visselig treffe avgjørelse mellom dem på Oppstandelsens dag; sannelig Allah er Vitne over alle ting.
Magierne er Zoroasters etterfølgere. | |
 | |
| 22:19 Har du ikke sett at alt som er i himlene og alt som er på jorden, og solen og månen og stjernene og fjellene, og trærne og dyrene og mange av menneskene, underkaster seg Allah? Men over mange (andre mennesker) er straffen rettferdig. Og dem Allah vanærer, dem er det ingen som kan ære; for Allah gjør visselig hva Han vil.
Hele naturen bøyer seg under eller underkaster seg Allahs lov. Kun mennesket er fritt og kan velge om det vil underkaste seg eller ikke. Islâm vil si å leve i overensstemmelse med naturen og dens lover, som er skapt av Gud. Mennesket kan ikke overtre naturlovene, men hva den religiøse lov (Sjarî'a) angår, er mennesket fritt. Begge lovkomplekser impliserer visse konsekvenser for mennesket, selv om følgene av overtredelse av den religiøse lov ikke inntreffer med det samme, som f.eks. konsekvensene av en "overtredelse" av naturloven, liksom det å tre ut av et vindu i 4. etasje medfører et omgående fall. Men konsekvensene er like viktige i begge tilfeller. Gud kan utslette de onde følger av våre handlinger, fordi Han har makt over Sin egen lov, og kan dermed tilgi våre synder. Dette verset følges av Sadjdah (nedkastning med pannen mot jorden). | |
 | |
| 22:20 Dette er to stridende (grupper) som diskuterer om deres Herre, så til de vantro skal det skjæres kledninger av ild, (og) kokende vann skal helles ned over deres hoder. | |
 | |
| 22:21 Hva som er i deres mager og (også) deres hud skal smeltes ved det.
De skal renses for syndens indre og ytre følger. | |
 | |
| 22:22 Og det vil være køller av jern til dem! | |
 | |
| 22:23 Hver gang de ønsker å gå ut av (Ilden) av angst, vil de bli sendt tilbake til den, og (det skal sies til dem): Smak den brennende straff.
At de skal sendes tilbake til Ilden, betyr ikke at de skal forbli der evig, men kun at de må oppfylle deres straffs fulle mål. | |
 | |
| 22:24 Allah vil visselig la dem som tror og handler rettferdig, inngå i Hager, gjennom hvilke floder strømmer, der skal de prydes med armbånd av gull og perler. Og deres kledning der vil være silke.
En forjettelse om erobringen av Egypt og Persia. Profeten (s.a.) har sagt: "Nilen og Eufrat er Paradisets to floder" (Muslim: al-Djanna). Khalifen 'Umar ga Surâqa den persiske kongens gullarmbånd. Profeten (s.a.) sa til Surâqa, da han fulgte etter Profeten (s.a.) som var på flukt til Madina: "Hvordan ville du føle det når du får Khosroes' gullarmbånd å bære" (Khasâis al-Kubarâ, bind 2, side 113). | |
 | |
| 22:25 Og der skal de lære god og pen tale, og de vil bli ført til den Lovpristes vei. | |
 | |
| 22:26 Sannelig, de som er vantro og holder (andre) borte fra Allahs vei og den Hellige Moské, som Vi har gjort (til sentrum) for alle mennesker uten forskjell, for dem som bor i den, og dem som kommer utenbys fra. Og den som ønsker å avvike (fra sannheten) i urettferdighet, vil Vi la smake en pinefull straff. | |