Koranen på norsk
Lytt, les, søk eller last ned Koranen med norsk oversettelse
Åpenbart etter Hidjra, antall rukú 40, vers 287
2:1 I Allahs navn, den Nåderike, den Barmhjertige. | |
2:2 Alif Lâm Mîm (Jeg er Allah, den Allvitende).
Forkortelser som Alif Lâm Mîm kalles Muqatta'ât. De angir de guddommelige attributtene som især er tema i den følgende sûra. Temaet i de sûrer, som ikke har slike forkortelser i begynnelsen, er det samme som angitt i den foregående sûren. Alif Lâm Mîm står for "Anâ Allâho A'lamo" som oversatt betyr: "Jeg er Allah, den Allvitende". |
|
2:3 Dette er den (fullkomne) Bok, dette er det ingen tvil om, en rettledning for de rettferdige,
En Muttaqî betyr egentlig "en som tar Gud til skjold". På grunn av mangel på et nøyaktig ord, gjengir vi det som "rettferdig" eller "gudfryktig". |
|
2:4 (for) dem som tror på det usette, og som holder bønn (regelmessig), og som gir av det Vi forsyner dem med, | |
2:5 og som tror på det som er blitt åpenbart deg, og på det som er blitt åpenbart før deg, og som er sikre på det kommende (som er lovet dem).
Al-Âkhirah betyr ikke her: "det hinsidige". I motsetning til den nåværende og tidligere åpenbaringen, klarlegges det at det er Guds fremtidige åpenbaring, som det her siktes til. Troen på "det hinsidige" er allerede nevnt i vers 4 ("det usette" omfatter Gud, det kommende liv osv.) |
|
2:6 Disse er de som følger rettledningen fra sin Herre, og disse er de som vil fullkommengjøres. | |
2:7 Sannelig de som er vantro, for dem er det det samme om du advarer dem, eller ikke advarer dem, de kommer ikke til å tro. | |
2:8 Allah har forseglet deres hjerter og deres ører, og over deres øyne (ligger det) et slør, og for dem er det en betydelig straff. | |
2:9 Og blant menneskene er det noen som sier: Vi tror på Allah og den Ytterste dag, men (egentlig) tror de ikke. | |
2:10 De forsøker å bedra Allah og de troende, men de bedrar bare seg selv, og de vet det ikke. | |
2:11 I deres hjerter er det en sykdom, og Allah har latt deres sykdom tilta, og for dem er det en smertelig straff fordi de løy.
Gud har vist så mange tegn til stadfestelse av Islâm, at hyklernes frykt for muslimene og hykleriet har vokst i tilsvarende grad. |
|
2:12 Og når det blir sagt til dem: Stift ikke ufred på jorden, så svarer de: Vi er folk som kun stifter fred. | |
2:13 Men nei, det er visselig de som stifter ufred, men de forstår det ikke. | |
2:14 Og når det blir sagt til dem: Tro slik andre tror, så sier de: Skal vi tro slik tåpene tror? Men nei, det er sannelig de selv som er tåper, men de vet det ikke. | |
2:15 Og når de møter dem som tror, sier de: Vi tror (også), men når de går til sine onde anførere, sier de: Sannelig, vi er med dere. Vi drev bare gjøn.
Sataner ("onde anførere") betyr opprørske overtredere av den guddommelige loven og slike, som trekker seg langt bort. Derfor betyr dette ordet i denne sammenheng hyklernes ledere og anførere, som har trukket seg langt bort fra sannheten og prøver å villede andre (Aqrab & Mufradât). |
|
2:16 Allah vil (visselig) gjengjelde deres gjøn, og Han lar dem fortsette i sine overtredelser.
Etter arabisk språkbruk brukes ordet for en forbrytelse, av og til også for straff av den samme forbrytelsen. Og vi oversetter da ikke "gjøn", men "gjengjelde (eller straffe) deres gjøn". |
|
2:17 Disse er de som har kjøpt seg villfarelse istedenfor rettledning, så deres handel brakte dem ikke gevinst, og de ble ikke blant de rettledede. | |
2:18 De har det lik en mann som tenner en ild, og etter at den har opplyst alt som er omkring ham, så tar Allah deres lys bort og etterlater dem i mørke så de ikke kan se.
Nâr, dvs. "ild" kan stå for krig. Verset betyr at hyklerne opphisset de vantro til å føre krig mot muslimene. Men da ildens flammer bredte seg, ble muslimene seierherrer, og Gud etterlot hyklerne flakkende om, som en blind mann i mørke. Mørket brukes alltid i flertall i Qur'ânen, i betydning av religiøs og moralsk blindhet. Synd og laster eksisterer aldri isolert, men en last trekker ofte mer synd med seg. |
|
2:19 Døve, stumme (og) blinde (er de), derfor vil de ikke vende tilbake. | |
2:20 Eller (de er å likne med) tungt regn fra skyene, hvor det er mørke og torden og lyn; de stikker fingrene i ørene sine av frykt for tordnene og døden, og Allah omfatter de vantro. | |
2:21 Det er nær at lynet borttar deres syn. Hver gang det lyser for dem, vandrer de i (dets lys), og når det blir mørkt om dem, blir de stående. Og om Allah hadde villet det, så hadde Han visselig tatt deres hørsel og deres syn, for Allah har visselig makt over alt. | |
2:22 Å dere mennesker! Tjen deres Herre, som har skapt dere og (også) dem før dere, så dere frykter (Allah),
Tattaqû kan også oversettes "bli rettferdige", egentlig slike som tar Gud til skjold og verge. |
|
2:23 som har skapt jorden som et leie for dere, og gjort himmelen til grunnlaget (for deres liv), og som sender ned vann fra himmelen og derved frembringer frukter til deres underhold. Gjør derfor ikke noen jevnbyrdige med Allah, når dere allerede vet beskjed. | |
2:24 Og om dere er i tvil om det som Vi har åpenart Vår tjener [Muhammad (s.a.)], så bring en sûra som denne, og anrop de hjelpere dere har foruten Allah, om dere taler sant. | |
2:25 Og om dere ikke gjør det, og dere vil aldri kunne gjøre det, ta dere da i vare for den Ilden som har mennesker og stein som brensel - beredt for de vantro.
"Stein" betyr "avgudsbilder". Polyteistene vil bli ydmyket ved å måtte overvære at deres gudebilder kastes i ilden. |
|
2:26 Og gi godt budskap til dem som tror og handler rettferdig, at de vil få Hager som floder strømmer igjennom. Hver gang de mottar underhold fra deres frukter, vil de si: Dette er hva vi tidligere mottok av underhold, men de mottok (frukter) som likner disse. Og der vil de ha rene ektefeller, og de vil forbli der i evighet.
Når det sies at Paradisets frukter er "hva vi tidligere mottok", betyr det "hva vi tidligere mottok av åndelige velsignelser allerede i dette liv". Fruktene "likner" dette livs, men er ikke identiske med dem. Se følgende vers, som understreker at det er tale om en liknelse - Omtalen av "ektefeller" hentyder til at åndelig utvikling er kun mulig i forbindelse med en felle, som kan fullkommengjøre ens utvikling. Slik vil det også være i det kommende liv. |