Koranen på norsk‎

Alif Lâm Râ er en forkortelse for: Anâ Allâhu Arâ, som betyr: Jeg er Allah, Jeg ser (alt).

Jawm betyr på arabisk ikke bare dag, men enhver tidsperiode, av lengre eller kortere varighet. Mudjâhid, Ahmad bin Hanbal og Ibn 'Abbâs mener at Jawm her står for 1 000 år. Qur'ânen understøtter dette, se 22:48. Jawm brukes også om en tidsperiode på 50 000 år, se 70:5. At Allah setter Seg på tronen er et billedlig uttrykk som sier at Han ikke skapte bare en gang for alle, men skaper stadig og har full kontroll over universet.

Det er ikke bare etter døden at mennesket vil få et nytt liv, hvor hans nåværende liv vil bli dømt og gjengjeldt. Men også i det nåværende liv blir en generasjon fulgt av en annen generasjon, slik at det gode som ble gjort av de første, ikke blir bortkastet og kan komme til nytte for etterkommerne. Sâlihât, ved siden av å bety gode og fromme handlinger, betyr det også handlinger som blir gjort i overensstemmelse med behov og ved spesielle anledninger og omgivelser.

Lane & Aqrab definerer dhiyâ'un som selvstendig lys (f.eks. solens eller ildens), mens nûr er tilbakekastet lys. Det er et faktum at alle typer kalendere og all regnekunst bygger på iakttakelse av himmelske legemers bevegelse, især solens og månens.

Deres lovprisning av Gud vil være instinktiv og umiddelbar, for i himmelen vil realiteten av tingene åpenbare seg for de troende og de vil innse at enhver gjerning av Gud var basert på dyp visdom. Denne forståelsen vil få dem til å erklære instinktivt og umiddelbart: Å Allah, all lovprisning tilkommer Deg (alene). Dette verset forteller også at slutten for de troende alltid vil være god. De gir uttrykk for sin glede ved å lovprise Gud.

At Profeten (s.a.) ikke kunne endre Qur'ânen "etter sitt befinnende", betyr ikke at Gud kanskje kunne endre den. Uttrykket betyr bare at Profetens (s.a.) eget skjønn ikke spiller noen rolle. Som fortsettelsen sier: Han er helt passiv og gir kun videre det han mottar av åpenbaringen. "En betydlig dags straff" impliserer til en nasjonal katastrofe.

Profetens (s.a.) tidligere liv var velkjent for motstanderne. Han var kjent for sin høye moral og sanndruhet, som hadde gitt ham tilleggsnavnene Al-Amîn og Al-Saddûq (den trofaste og den sanndru). Derfor var det umulig at han, som aldri sa noe usant i rent menneskelige forhold, plutselig skulle begynne å si noe usant om Gud.

Allah har lovet å straffe dem som foregir å motta åpenbaring. Falske profeters skjebne er en voldsom død, se 5. Mosebok 18:20 og Qur'ânen 69:45-48.

At menneskeheten var én menighet, kan enten hentyde til den opprinnelige urreligionen, eller uttrykket kan bety at menneskeheten var forenet i ondskap og synd. Det ord, som allerede er utgått fra Gud, er: Min barmhjertighet omfatter alle ting (se 7:157).

Guds åpenbaring til Muhammad (s.a.) inneholder så mange profetier, at Qur'ânen med rette har fortjent å kalles Profetens (s.a.) "stående mirakel". Gud er den eneste som kjenner fremtiden, og derfor er en profeti som går i oppfyllelse, et tegn fra Ham.

De sendebud som skriver ned menneskenes handlinger, er englene. Englene står for de midler, gjennom hvilke Guds plan bringes til utførelse, både i belønning og straff og i meddelelse av åpenbaring. De er ikke selvstendige vesener, men utfører kun det som de beordres til, se 66:7. At menneskers handlinger skrives ned, vil si at de "oppbevares" i den forstand, at deres konsekvenser før eller siden vil vise seg. Liksom det i det materielle livet kreves visse ytre midler for at mennesker kan handle, slik kreves det også midler i det moralske og åndelige liv. Liksom øye trenger lys for å kunne se, må øre ha luft for å kunne høre, slik er englene og satanene de midler, som betinger at mennesket kan leve som et moralsk vesen, idet englene bringer tilskyndelser til det gode, og satanene til det onde. Uten valget mellom disse tilskyndelser, har mennesket ingen virkelig frihet, og frihet er den grunnleggende betingelse for at mennesket kan utvikle seg mot stadig høyere mål. Friheten gir mulighet for fall, men hvis den muligheten ikke eksisterte, eksisterte det heller ingen mulighet for å stige i utviklingen.