Koranen på norsk
Lytt, les, søk eller last ned Koranen med norsk oversettelse
Åpenbart før Hidjra, antall rukú 3, vers 56
54:1 I Allahs navn, den Nåderike, den Barmhjertige. | |
54:2 Timen er kommet nær, og månen er spaltet.
Månen var symbol på arabernes politiske makt. Kanskje ligger det bak dette en måneformørkelse, som åpenbaringen tolker som tegn på de hedenske araberes nederlag, og Profetens (s.a.) seier. Men det kan også være snakk om en visjon, som både visse disipler og medlemmer av Quraisj deltok i. Meningen er i hvert fall, at Islâm ville seire over det arabiske hedenskap, og den profetien gikk i oppfyllelse. |
|
54:3 Og hvis de ser et tegn, vender de seg bort (fra det) og sier: (Dette er kun) trolldom som ofte gjentas.
Mustamirr betyr: 1) forbigående, flytende, flyktig; 2) stadig; 3) sterk, fast (Aqrab). |
|
54:4 De forkastet (sannheten) og følger deres (onde) begjær. Og enhver ting vil befeste seg (på sitt bestemmelsessted). | |
54:5 Og det er allerede kommet til dem nytt, hvor det er advarsel (å finne), | |
54:6 (basert på) den høyeste visdom, men advarslene nyttet (dem) ikke. | |
54:7 Vend deg derfor bort fra dem, (og vent) på den dag da herolden skal kalle til det forferdelige. | |
54:8 Deres blikk vil være senket, og de vil komme frem av gravene, som om de var spredte gresshopper,
"Gravene" behøver ikke å være virkelige graver, som åpnes på Oppstandelsens dag. Liksom de vantro kalles døde i 27:81 og 35:23, kan "gravene" her bety de vantros hus. |
|
54:9 i (frykt), hastende til herolden. De vantro vil si: Dette er en hard dag. | |
54:10 Noahs folk forkastet (sannheten) før dem; de forkastet Vår tjener og sa: (Han er) besatt, hjemsøkt (av våre avguder). | |
54:11 Så han påkalte sin Herre, (og sa): Jeg er overvunnet, hjelp meg da Du! | |
54:12 Da åpnet Vi himmelens porter med strømmende vann, | |
54:13 og Vi lot kilder springe frem (ut) av jorden, og vannet møttes for en sak, som allerede var bestemt. | |
54:14 Og Vi bar ham på det (som var laget av) planker og spikre, | |
54:15 som fløt av sted for Våre øyne - en belønning for den som var blitt forkastet. | |
54:16 Og Vi etterlot det som et tegn, men er det noen som vil tenke seg om?
Sammenlikn 29:16 og 11:42-45. Verset kan oppfattes som en profeti, at Noahs ark en dag ville bli funnet. Stedet kalles i Qur'ânen for al-Djûdî, som iallefall ikke kan være Ararat-fjellet. |
|
54:17 Hvor (fryktelig) var da Min straff og (hvor sann) Min advarsel! | |
54:18 Og Vi har visselig gjort Qur'ânen lett (å la seg) formane av, finnes det da noen som vil tenke seg om? | |
54:19 'Âd forkastet (sannheten), og hvorledes var Min straff og Min advarsel? | |
54:20 Vi sendte visselig en rasende vind mot dem på den uendelige ulykkens dag, | |
54:21 som rev menneskene bort, som om de var stammer av rotløse palmetrær. | |
54:22 Hvor (fryktelig) var da Min straff og (hvor sann) Min advarsel! | |
54:23 Og Vi har visselig gjort Qur'ânen lett (å la seg) formane av, finnes det da noen som vil tenke seg om? | |
54:24 (Stammen) Thamûd forkastet (også) advarerne, | |
54:25 da de sa: Hva! Skal vi følge et menneske blant oss? Så ville vi visselig befinne oss i villfarelse og vanvidd. | |
54:26 Er formaningen sendt til ham (alene) blant oss (alle)? Nei, han er en frekk løgner, en spøkefugl. |