Koranen på norsk
Lytt, les, søk eller last ned Koranen med norsk oversettelse
Åpenbart etter Hidjra, antall rukú 16, vers 121
5:27 Han [Allah] sa: Så skal det da visselig være dere forbudt i førti år! De skal flakke om på jorden. Og fortvil ikke over det opprørske folk. | |
5:28 Og foreles dem beretningen om Adams sønner i sannhet, hvordan de begge brakte et offer, og det ble mottatt bare fra den ene av dem, og det ble ikke mottatt av den andre. Da sa han: Jeg vil sannelig drepe deg! (Den andre) svarte: Allah mottar bare fra de gudfryktige! | |
5:29 Selv om du også strekker hånden din ut mot meg for å drepe meg, så vil jeg ikke strekke hånden min ut for å drepe deg. Sannelig jeg frykter Allah, verdenenes Herre! | |
5:30 Sannelig, jeg vil like at du skal bære synden mot meg og din (egen) synd, så du blir en av Ildens beboere, og dette er de urettferdiges lønn!
Det menes ikke at jeg ønsker det av mitt hjerte, men pga. min moral vil jeg ikke angripe deg. |
|
5:31 Og hans sjel tilskyndet ham til å drepe sin bror. Så drepte han ham, og ble en av de fortapte. | |
5:32 Da sendte Allah en ravn som skrapte i jorden, så den kunne vise ham hvordan han skulle skjule sin brors lik. Han sa: Å ve meg, er jeg ute av stand til å være som denne ravnen og skjule min brors lik? Og han ble da en av de angrende. | |
5:33 Av denne grunn foreskrev Vi Israels barn at den som dreper et menneske, hvis det ikke er for (mord på) et menneske eller for opprør i landet, så skal det (for ham) være som om han har drept hele menneskeheten. Og den som lar det i live, så skal det (for ham) være som om han holdt hele menneskeheten i live. Og Våre sendebud er visselig kommet til dem med klare tegn, men de fleste av dem handlet etter det visselig umåteholdent i landet.
Her er det referert til læren i Det Gamle Testamente. Det menes her at dersom noen dreper en viktig skikkelse som har betydning for verden, er det som å drepe menneskeheten. |
|
5:34 Lønnen for dem som fører krig mot Allah og Hans Sendebud, og som anstrenger seg for å skape opprør i landet, skal ene og alene være at de drepes eller korsfestes, eller at deres hender og føtter hugges av på motsatt side, eller at de fordrives fra landet. Dette vil være til skjensel for dem i denne verden, og i den kommende vil de lide en betydelig straff.
Dette verset viser at fortellingen om Adams sønner skal være en lære for jødene, som ved alle mulige tilfeller, prøvde å gjøre Profetens (s.a.) sak til intet. Den enestående betydning som Profetens (s.a.) misjon hadde, godtgjøres av ordene: Den som lar ham i live, for ham skal det være som om han holdt hele menneskeheten i live. Min Khilâfin kan både bety "på motsatt side" og "på grunn av (deres) opprør". |
|
5:35 Unntagen de som angrer før dere får makt over dem. Vit da at Allah er Tilgivende, Barmhjertig. | |
5:36 Å dere som tror, frykt Allah og søk nærhet til Ham og kjemp for Hans sak så dere kan fullkommengjøres! | |
5:37 Sannelig, de som er vantro, selv om de også eide alt som er på jorden og det samme i tillegg for å løskjøpe seg fra straffen på Oppstandelsens dag med det, så ville det ikke bli mottatt fra dem. Og de skal få en smertelig straff. | |
5:38 De ville gjerne unnslippe fra Ilden, men de skal ikke unnslippe fra den, og en varig straff blir dem til del. | |
5:39 Og tyven, mann eller kvinne, hugg hendene deres av til straff for det de har ervervet seg, (som) et avskrekkende eksempel fra Allah. Og Allah er Allmektig, Allvis.
Det følgende verset som omtaler muligheten til å angre, viser at den omtalte straff kun må brukes overfor forherdede forbrytere og ved gjentakelser. Det samme viser også vers 34 hvor minimumsstraffen for blodig opprør er landsforvisning. Minimumsstraffen for tyveri må da være mindre enn denne straff. Derfor er det klart at dette verset kun nevner maksimalstraffen. "Å hugge hendene av" kan idiomatisk bety: "å forhindre noen i å gjøre noe". |
|
5:40 Men den som angrer etter sin brøde og forbedrer seg, til ham vender Allah Seg visselig (i Sin nåde), sannelig Allah er Tilgivende, Barmhjertig. | |
5:41 Vet du da ikke at kongedømmet over himlene og jorden tilhører Allah? Han straffer hvem Han vil, og Han tilgir hvem Han vil. Og Allah er mektig over alle ting. | |
5:42 Å du Sendebud, de som styrter hodekulls i vantro skal ikke bedrøve deg, de som sier med sine munner: Vi tror! - men deres hjerter tror ikke. Og av dem som er jøder er det noen som lytter etter løgn, de lytter for et annet folk som ikke kommer til deg. De fordreier ordene etter at de er anbrakt på sine (rette) steder. De sier: Om det blir gitt dere dette, så motta det, og om det ikke blir gitt dere det, så ta dere i akt! Og den Allah ønsker å sette på prøve, for ham har du ikke makt i noen ting mot Allah. Slike er de hvis hjerter Allah ikke ønsker å rense. For dem er det skjensel i denne verden, og i den kommende blir det dem en streng straff til del. | |
5:43 De lytter etter løgn og spiser opp det forbudte rikelig. Så hvis de kommer til deg, så døm mellom dem eller vend deg fra dem. Og hvis du vender deg fra dem, så vil de ikke kunne skade deg det minste. Og hvis du dømmer, så døm mellom dem med rettferdighet, sannelig, Allah elsker de rettferdige. | |
5:44 Og hvordan kan de ta deg til dommer når de dog har Torahen hos seg, hvor Allahs dom er? Dog vender de seg bort etter det. Og slike er ikke troende. | |
5:45 Vi har visselig åpenbart Torahen, hvor det var rettledning og lys. Dermed har profetene, som underkastet seg, dømt for dem som var jøder, og de fromme og de lærde, som det var pålagt å bevare Allahs Bok, og de var voktere over den. Frykt derfor ikke mennesker, men frykt Meg, og selg ikke Mine tegn for en ringe pris. Og de som ikke dømmer etter det som Allah har åpenbart, disse er da de vantro.
At de jødiske profeter dømte i overensstemmelse med Moseloven, viser at det er to slags profeter, med lov og uten lov. Rabbâniyyîn er flertall av Rabbâniyy som betyr: (1) en som ofrer seg selv for sin religions misjon; (2) en som får viten fra Gud; (3) en leder eller mester; (4) en reformator (Lane, Sîbawaih & Mubarrad). Samme kommentar gjelder for 3:80. |
|
5:46 Og Vi har foreskrevet for dem i den: liv for liv, og øye for øye, og nese for nese, og øre for øre, og tann for tann, og for (andre) skader samme gjengjeld. Og den som gir avkall på det, for ham skal det være en soning. Og de som ikke dømmer etter det som Allah har åpenbart, så er disse de urettferdige.
Den mulighet som nevnes for å ettergi straff, viser at Moseloven i sin opprinnelige og ekte skikkelse, allerede har inneholdt meget av den mildhet som Jesus kom for å gjengi den. |
|
5:47 Og Vi lot Jesus, Marias sønn, følge i deres [sendebudenes] fotspor som oppfyllelse av det som var før ham i Torahen. Og Vi ga ham Evangeliet hvor (det var) rettledning og lys og en bekreftelse på det som var før det, nemlig Torahen, og en rettledning og en formaning for de gudfryktige. | |
5:48 Og Evangeliets folk skal dømme i overensstemmelse med det som Allah har åpenbart i det, og de som ikke dømmer etter det som Allah har åpenbart, det er disse som er paktbrytere. | |
5:49 Og Vi har åpenbart deg Boken med sannheten, som oppfyllelse av det som var før den av Skriften, og som en vokter over den. Døm derfor mellom dem i overensstemmelse med det som Allah har åpenbart, og følg ikke deres onde lyster, (så du skulle gå) imot sannheten som er kommet til deg. For hver av dere har Vi foreskrevet en lov og en klar vei, og om Allah hadde villet, hadde Han visselig gjort dere til én menighet, men (Han har villet det slik) for å sette dere på prøve gjennom det som Han har gitt dere. Kappes derfor i gode gjerninger. Til Allah skal dere alle sammen vende tilbake, så vil Han gjøre det klart for dere det dere er uenige om.
Sjir'a (lov) henviser mest til det åndelige, og Minhâdj (klar vei) til verdslige forhold. |
|
5:50 Og døm du da mellom dem etter det som Allah har åpenbart, og følgikke deres onde lyster, men ta deg i akt for dem så de ikke bringer deg i vanskeligheter på grunn av en del av det som Allah har åpenbart deg. Men om de vender seg bort, så vit at Allah bare ønsker å straffe dem for en del av deres synder. Og sannelig, mange mennesker er visselig handlere av ondt.
Grunnen til de vantros fiendskap, var den åpenbaring som ble gitt Profeten (s.a.). De var selv motivert av de deler av hans lære, som især var imot dem og deres synspunkter. |
|
5:51 Er det en dom av uvitenhet de ønsker? Og hvem er bedre til (å felle) en dom enn Allah for et folk som har (troens) visshet? | |
5:52 Å dere som tror, ta ikke jødene og de kristne til venner, de er hverandres venner. Og den av dere som tar dem til venner er sannelig en av dem. Allah rettleder visselig ikke det urettferdige folk.
Sammenlikn versene 58 og 59, og sûra 60, versene 9 og 10. |