Koranen på norsk
Lytt, les, søk eller last ned Koranen med norsk oversettelse
Åpenbart før Hidjra, antall rukú 8, vers 136
 | |
| 20:105 Vi vet best hva de kommer til å si, når den som har (fulgt) den beste tradisjon blant dem, vil si: Dere forble kun én dag.
I det siste århundre (etter de 10 før nevnte) vil Islâm spre seg overalt. | |
 | |
| 20:106 Og de spør deg om fjellene. Svar da: Min Herre vil knuse dem helt til støv.
"Fjellene" kan også bety: 1) en høvding og 2) en lærd mann. Det hentydes igjen til vestens nedgang i makt og innflytelse. | |
 | |
| 20:107 Og så vil Han etterlate dem som en jevn slette. | |
 | |
| 20:108 Du vil ikke se noen ujevnhet eller forhøyning i den. | |
 | |
| 20:109 På den tid vil de følge herolden, i hvem det ikke er svik, og alle stemmer skal ydmyke seg for den Nåderike, så du ikke skal høre annet enn hvisking.
Herolden må etter det foregående vers være den islamske Messias, Mahdî. Sammenlikn 3:194. | |
 | |
| 20:110 På den dag skal forbønn ikke gavne noen, unntagen den som den Nåderike gir tillatelse, og med hvis tale (om troen) Han er vel tilfreds. | |
 | |
| 20:111 Han vet (alt) som er før dem og (alt) som er etter dem, og de omfatter det ikke med (deres) viten. | |
 | |
| 20:112 Og (alle) ansikter skal ydmyke seg selv for den Levende, den Altopprettholdende og Selvopprettholdende; og den som bærer på synd, skal gå til grunne. | |
 | |
| 20:113 Og den som handler rettferdig og er troende, skal verken frykte overgrep eller urett. | |
 | |
| 20:114 Og således har Vi åpenbart den (som) en arabisk Qur'ân, og Vi har i den på forskjellig vis forklart alle slags advarsler, for at de måtte frykte (Allah), eller at den måtte få dem til å fremkalle ihukommelse (av Allah) hos dem.
For "arabisk Qur'ân", se note til 12:2. | |
 | |
| 20:115 Opphøyet er da Allah, den Sanne kongen. Og hast ikke med å lese opp Qur'ânen, før dens åpenbaring til deg er avsluttet, og si: Min Herre, skjenk meg økt kunnskap.
Se 75:17. Advarselen mot å være "forhastet med Qur'ânen", synes å ha en spesiell relasjon til den utlovede Messias' tid (sammenlikn 55:5 med note). | |
 | |
| 20:116 Og Vi hadde visselig sluttet en pakt med Adam tidligere. Han glemte (Vårt bud), men Vi fant ikke noen fast beslutning i ham (til ulydighet).
Adam syndet ikke bevisst, og dermed faller læren om arvesynd bort. | |
 | |
| 20:117 Og da Vi sa til englene: Adlyd Adam, så adlød de. Unntagen Iblîs, han nektet (å adlyde). | |
 | |
| 20:118 Da sa Vi: Å Adam, dette er en fiende av deg og din hustru. La ham da ikke fordrive deg fra hagen, slik at du kommer til å sørge.
Adam blir varslet om at hvis han underkaster seg Iblîs' vilje og følger hans råd, vil han bli berøvet for Djannah, livet av fryd og åndelig tilfredshet som han nøt. | |
 | |
| 20:119 Du skal visselig ikke sulte i den, heller ikke skal du være naken (i den), | |
 | |
| 20:120 og du skal ikke tørste der, heller ikke skal du utsettes for solen. | |
 | |
| 20:121 Men Satan hvisket onde forslag til ham. Han sa: Å Adam, skal jeg vise deg evighetens tre og et kongedømme, som aldri forfaller? | |
 | |
| 20:122 Da spiste de begge av det, og deres nakenhet åpenbarte seg for dem, og de begynte å dekke seg selv med blader fra hagen. Og Adam var ulydig mot sin Herre og han gikk bort fra veien.
Sammenlikn 7:23. | |
 | |
| 20:123 Deretter utvalgte hans Herre ham, og vendte Seg til ham (i Sin nåde), og rettledet (ham).
Verset viser igjen at Adam handlet ubevisst, for ellers kunne han ikke bli utvalgt av Gud for Hans spesielle oppdrag. | |
 | |
| 20:124 Han [Allah] sa: Gå dere begge bort herfra, alle sammen, mens noen av dere er hverandres fiender. Så når det kommer en rettledning til dere fra Meg, skal den som følger Min rettledning, verken fare vill, eller komme til å sørge.
Adam var den første profet, og allerede til ham ble det forkynnet, at Gud vil fortsette med å sende Sine profeter til menneskenes rettledning, og det var menneskers plikt å adlyde disse kommende sendebud. | |
 | |
| 20:125 Og den som vender seg bort fra Min formaning, for ham skal det visselig være et fattig liv, og på Oppstandelsens dag skal Vi oppreise ham (som) blind. | |
 | |
| 20:126 Han vil si: Min Herre, hvorfor har Du reist meg opp som blind, når jeg hadde syn (før)? | |
 | |
| 20:127 Han [Allah] vil svare: Slik (var det); Våre tegn kom til deg, men du glemte dem, og på samme vis kommer du til å være forglemt i dag. | |
 | |
| 20:128 Og således belønner Vi den som overskrider, og som ikke tror på sin Herres tegn. Og den kommende (verdens) straff er visselig hardere og mer varig. | |
 | |
| 20:129 Gir det dem ikke rettledning (når de tenker over), hvor mange generasjoner Vi tilintetgjorde før dem, i hvis boliger de (nå) vandrer; i det finnes det visselig tegn for dem som har forstand. | |
 | |
| 20:130 Og hvis et ord ikke allerede var utgått fra din Herre, og en tidsfrist bestemt, så hadde (straffen) allerede vært bestående. | |