Koranen på norsk
Lytt, les, søk eller last ned Koranen med norsk oversettelse
Åpenbart etter Hidjra, antall rukú 40, vers 287
 | |
| 2:131 Og hvem vender seg vel bort fra Abrahams religion, unntagen den som gjør seg selv til tåpe? Og Vi har visselig utvalgt ham i denne verden, og han vil visselig i den kommende være blant de rettferdige. | |
 | |
| 2:132 Og da hans Herre sa til ham: Underkast deg, sa han: Jeg har allerede underkastet meg verdenenes Herre. | |
 | |
| 2:133 Og Abraham formante sine sønner dette, og det samme gjorde Ja'qûb [Jakob]. (De sa): Å mine sønner, Allah har visselig utvalgt denne religionen for dere. Dø derfor ikke, med mindre dere har underkastet dere.
Da tidspunktet for ens død er ukjent, betyr det at de må tilbringe ethvert øyeblikk av deres liv i fullkommen lydighet mot Gud. | |
 | |
| 2:134 Var dere vitner den gang da døden kom til Jakob? Da han sa til sine sønner: Hvem vil dere tilbe etter meg? De sa: Vi (tilber og) vil tilbe din Gud og dine fedres Gud, Abrahams, Ismaels og Is'hâqs [Isaks] Gud, den Eneste Gud, og vi er Ham hengivne. | |
 | |
| 2:135 Dette er et folk som har gått bort. De har fått det de fortjente. Og dere vil tilkomme hva dere fortjener, og dere skal ikke bli utspurt om hva de gjorde. | |
 | |
| 2:136 Og de sier: Bli jøder eller kristne, så vil dere være rettledet. Si: Nei, (følg) Abraham den oppriktiges religion, for han var visselig ikke blant avgudsdyrkerne. | |
 | |
| 2:137 Si: Vi tror på Allah og det som er åpenbart oss, og det som ble åpenbart Abraham og Ismael og Isak og Jakob og deres etterkommere, og det som ble gitt Moses og Jesus, og på det som ble gitt (alle) profetene fra deres Herre. Vi gjør ikke noen forskjell på dem, og vi er Ham hengivne.
Ordet "etterkommere" refererer her til de tolv stammene av Israel, som har navnene sine etter Jakobs sønner: Ruben, Simeon, Levi, Judah, Issakar, Zebulun, Josef, Benjamin, Dan, Naftali, Gad og Asher. | |
 | |
| 2:138 Og hvis de tror på samme vis som dere tror, så er de rettledet. Men om de vender seg bort, så er det alene de som skaper splittelse. Allah vil da sannelig være deg tilstrekkelig mot dem, og Han er den Althørende, den Allvitende. | |
 | |
| 2:139 Det er kun Allahs farge. Og hvem er bedre (lærer) i fargen enn Allah? Og vi tjener Ham alene.
Sibghah betyr fargning, dåp og religion. "Dåp" i billedlig forstand vil i Islâm si en fargning av hele personligheten ved absorbering av religionen | |
 | |
| 2:140 Si: Vil dere strides med oss om Allah, når Han dog er vår Herre og deres Herre. Vi har våre gjerninger, og dere har deres gjerninger. Og vi er Ham alene hengivne. | |
 | |
| 2:141 Sier dere at Abraham og Ismael og Isak og Jakob og deres etterkommere var jøder eller kristne? Si: Vet dere bedre - eller Allah? Og hvem er mer urettferdig enn den som skjuler det vitnesbyrd som han har fra Allah? Og Allah er ikke uvitende om hva dere gjør.
Se 3:66. Moseloven og Evangeliet ble først åpenbart etter Abraham, Isak osv. Disse tilhører da verken den mosaiske eller kristne religion. Qur'ânen krever tro på alle profeter, og Qur'ânen hevder at alle profeter brakte i all vesentlighet den samme religionen, se 2:137 og 4:151-152. Troen på den Ene, Sanne Gud, på menneskets ansvarlighet ovenfor sine gjerninger, på Dommens dag og det evige liv, er felles lære av alle profeter. Forskjellene finnes i moral og sosiallære, da denne ble tilpasset av Gud til de forskjellige nasjoners og rasers behov. Først da verden sosialt, økonomisk og åndelig var moden til en universell moral og sosiallære, ble prinsippene for en slik verdensorden gitt i den siste loven, Qur'ânen, og demonstrert av den første universelle og siste lovgivende profet, Muhammad (s.a.). | |
 | |
| 2:142 Dette er (også) et folk som har gått bort. De har fått hva de fortjente. Og (også) dere vil tilkomme det dere fortjener, og dere skal ikke bli utspurt om hva de gjorde. | |
 | |
| 2:143 Tåpene blant folket vil si: Hva har vendt dem fra deres Qiblah, som de fulgte (tidligere)? Si: Østen og vesten er for Allah. Han leder hvem Han vil til den rette vei.
Qiblah er bederetning (i Europa sørøst). Bederetningen var opprinnelig mot Jerusalem, og dermed fortsatte den å være i forhold til den tidligere åpenbaringen, idet Jesus var den siste profet før Muhammad (s.a.). Og som neste vers sier var denne bederetningen nødvendig i Makka, så hedningene kunne skjelnes fra dem som trodde på Muhammad (s.a.). Dette var ikke lenger nødvendig etter Hidjra (emigrasjonen til Madîna). Dette verset er en profeti og er åpenbart før v.145 som befalte Qiblah'en mot Makka. | |
 | |
| 2:144 Og således har Vi gjort dere til en opphøyet menighet, så dere må være voktere over mennesker, og Sendebudet må være en vokter over dere. Og Vi innsatte den Qiblah som du fulgte (tidligere), kun for at Vi kunne skjelne den som følger Sendebudet, fra den som vender seg på hælene sine. Og det var visselig tungt, unntagen for dem som Allah har rettledet. Og Allah vil ikke gjøre deres tro til intet, sannelig, Allah er Mild og Barmhjertig. | |
 | |
| 2:145 Vi har visselig sett deg (ofte) dreie ditt ansikt mot himmelen. Sannelig vil Vi da også vende deg mot en Qiblah som behager deg: Så vend da ditt ansikt mot den Hellige Moské [Ka'baen]. Og hvor dere enn er, så vend deres ansikter mot den. Og sannelig de som mottok Skriften vet visselig at det er sannheten fra deres Herre, og Allah er ikke uvitende om hva de gjør.
Både jøder og kristne kjenner etterkommerne til Abraham og Ismael, liksom de også i Bibelen leser de øvrige profetier, som viser, at den store lovgivende profet skulle komme fra Arabia (5. Mosebok. 33:2, Jesaja 21:13-17, Habbakuk 3:3-7 osv.). | |
 | |
| 2:146 Og selv om du brakte dem som mottok Skriften ethvert tegn, så ville de ikke følge din Qiblah. Og du kan ikke følge deres Qiblah. Og ingen av dem følger de andres Qiblah. Og om du fulgte deres (forfengelige) ønsker, etter at erkjennelsen er kommet til deg, så ville du sannelig høre til de urettferdige.
Jøder, samaritanere og kristne fulgte forskjellige bederetninger. Qiblahen viser også bekjennelsen. De ville kun følge den nye Qiblah, hvis de endret bekjennelsen. | |
 | |
| 2:147 De som Vi har gitt Skriften, gjenkjenner ham [Profeten (s.a.)] som de kjenner sine (egne) sønner, men en del av dem skjuler visselig sannheten, enda de vet (det). | |
 | |
| 2:148 Sannheten fra din Herre, vær derfor ikke blant tvilerne.
I vers 147 sies det at jøder og kristne gjenkjenner Profeten Muhammad (s.a.) "som om han var en sønn". Her hentydes det uten tvil til etterkommerne til Abrahams førstefødte sønn, Ismael. Muhammad (s.a.) kalles her for "sannheten". Dette viser at de kristnes innvendinger ikke er holdbare, når de hevder at profetien om talsmannen i Johs. evang. ikke kan gjelde Muhammad (s.a.), da den kommende kalles for "Sannhetens ånd". Jf. også her Profetens ord: "Jeg er (svaret på) Abrahams bønn." | |
 | |
| 2:149 Og enhver har et mål som han strever etter. (Og dere skal) derfor kappes i gode gjerninger. Hvor dere enn er, så vil Allah bringe dere sammen, sannelig Allah har makt til å gjøre alt Han vil. | |
 | |
| 2:150 Og hvor du enn drar ut fra, så vend ditt ansikt mot den Hellige Moské, for det er visselig sannheten fra din Herre, og Allah er ikke uvitende om hva dere gjør.
"dra ut" betyr "dra ut i krig". Meningen er at alle kriger føres for befrielsen av Makka. | |
 | |
| 2:151 Og hvor du enn drar ut fra, så vend ditt ansikt mot den Hellige Moské, og hvor dere enn er, så vend deres ansikter mot den, så folk ikke skal ha noen klage mot dere, unntagen de av dem som er urettferdige. Frykt derfor ikke dem, men frykt Meg, for at Jeg kan fullende Min nåde mot dere, og for at dere må være rettledet, | |
 | |
| 2:152 liksom Vi har sendt til dere et sendebud fra deres midte, som foreleser dere Våre tegn og renser dere og lærer dere Boken og visdommen og lærer dere det dere ikke visste. | |
 | |
| 2:153 Ihukom derfor Meg, så vil Jeg ihukomme dere, og vær takknemlige mot Meg, og vær ikke utakknemlige mot Meg. | |
 | |
| 2:154 Å dere som tror, søk hjelp i utholdenhet og bønn, for Allah er sannelig med de utholdende. | |
 | |
| 2:155 Og si ikke om dem som er drept for Allahs sak, at de er døde. Nei, levende (er de), men dere forstår det ikke. | |
 | |
| 2:156 Og Vi vil (visselig) prøve dere med en viss del frykt, og sult og tap av eiendom og liv og frukt, og forkynn gledelig budskap til de utholdende, | |