Koranen på norsk
Lytt, les, søk eller last ned Koranen med norsk oversettelse
Åpenbart før Hidjra, antall rukú 12, vers 112
 | |
| 17:1 I Allahs navn, den Nåderike, den Barmhjertige. | |
 | |
| 17:2 Hellig er (Allah), som ved nattetid reiste med Sin tjener fra den Hellige Moské til den fjerneste Moské, hvis omgivelser Vi har velsignet, for at Vi kunne la ham skue noen av Våre tegn. Sannelig, Han er den Althørende, den Altseende.
Dette hentyder til den såkalte Isrâ (noen gir også sûraen denne overskriften), Profetens (s.a.) visjonære nattereise. Flertallet av kommentatorene mener at denne "reisen" gikk fra Makka til tempelplassen i Jerusalem. Ifølge overleveringene ledet Profeten (s.a.) der, i den fortsatte visjonen, de tidligere profeter i bønn. At det var snakk om visjon, og ikke noen fysisk reise, kommer klart frem i denne sûra i vers 61. 'A'isha bekrefter også denne tolkningen da hun hevder at Profeten (s.a.) ikke forlot sitt hus, men hele tiden var på sitt leie (Hishâm & Ma'âd, bind 1). En annen tolkning av verset, ser i det en profeti om Profetens (s.a.) emigrasjon til Madina, idet man henviser til at tempelet i Jerusalem for lengst var opphørt å eksistere (se v. 8). Visjonen kan også tolkes på en tredje måte: Nattereisen er da Profetens (s.a.) åndelige reise til et fjernt land, på en tid hvor jorden er innhyllet i åndelig mørke, og hentyder da til Profetens (s.a.) åndelige gjenkomst i en av sine disiplers skikkelse. Profetien har sett sin oppfyllelse i Hadhrat Ahmad fra Qadian, Punjab. Jf. også profetien om Profetens (s.a.) åndelige gjenkomst i 62:3-5. | |
 | |
| 17:3 Og Vi ga Moses Boken og gjorde den til en rettledning for Israels barn; (og Vi befalte): Ta ikke noen beskytter ved siden av Meg. | |
 | |
| 17:4 Å dere etterkommere av dem Vi bar (i Arken) sammen med Noah. Han var visselig en takknemlig tjener. | |
 | |
| 17:5 Og Vi hadde forordnet for Israels barn i Boken: Dere vil visselig stifte ufred på jorden to ganger, og dere vil visselig bli overmåte hovmodige.
I dette verset refereres det til israelittenes to overtredelser som er nevnt i 5. Mosebok: 28:15; 49-53, 63-64 & 30:15. De som ikke trodde blant Israels barn, ble forbannet to ganger, av David og Jesus (5:79), og de ble også straffet to ganger. | |
 | |
| 17:6 Så da den første av de to profetier kom, sendte Vi mot dere noen av Våre tjenere, sterke krigsfolk, og de trengte inn i tettsteder fra åpne veier. Det var et løfte som måtte oppfylles.
Det hentydes til Jerusalems erobring som ble gjennomført av kong Nebukadnesar av Babylon i år 587 f.Kr. Han drepte kong Zedekaias' sønner, og blindet kongen og bortførte største delen av folket til Babylon (se 2. Kong. kap. 25). | |
 | |
| 17:7 Deretter ga Vi dere igjen overhånd over dem, og Vi styrket dere med rikdommer og barn og gjorde dere større i antall.
Kong Kyros av Persia gjorde slutt på babylonernes makt, og gjorde det mulig for israelittene å vende hjem. Denne hjemvendelsen, (som langt ifra alle jøder deltok i), fant sted i profetene Ezras og Nehemaias' tid (se Ezras bok og Nehemaias' bok, kap. 1 og 2). | |
 | |
| 17:8 Om dere handler godt, handler dere godt mot deres egne sjeler, og om dere handler ondt, så er det mot dere selv. Da så den andre profetien kommer, (vil Vi igjen sende noen av Våre tjenere mot dere), for å dekke deres ansikter med sorg, og for at de kan trenge inn i tempelet slik de var trengt inn i det første gang, og for at de kan ødelegge i bunn og grunn det de hadde erobret.
Jerusalem ble for andre gang ødelagt av Titus i år 70 e.Kr. Da han fikk mistanke om jødisk opprør mot det romerske herredømmet, foranstalte han, etter å ha vunnet en seier, massakrer i Jerusalem og begikk helligbrøde, bl.a. ved å slakte svin i tempelet. | |
 | |
| 17:9 Kanskje vil deres Herre vise dere barmhjertighet. Men om dere vender dere tilbake (til deres overtredelser og fiendskap), så vil Vi vende tilbake (med straff), og Vi har gjort Helvete til et sted som omringer de vantro.
Gud er en nåderik og barmhjertig Gud; jødene får enda en sjanse ved Profetens (s.a.) komme. Den mosaiske paktslutningstid er forbi, men i den nye pakten med Profet Muhammad (s.a.), har jødene liksom alle andre, mulighet for ved anger og omvendelse, å gjøre seg fortjent til Guds nåde. Profeten (s.a.) henviser ofte til den slående likhet som vil være mellom den jødiske og muslimske paktslutning. I Sahîh-al-Bukhârî sier Profeten (s.a.), at hans menighet vil følge i jødenes fotspor, og at likheten mellom de to menigheter vil være så fullkommen, "at om jødene hadde søkt tilflukt i en slanges jordhule, ville dere også gjøre det". Muslimene ble også straffet to ganger for deres overtredelser: 1) ved Bagdâds erobring, da de tatariske horder under Halaku styrtet det islamske imperium og 2) ved europeernes koloniherredømme i det 19. og det 20. årh. Men likheten med jødene inneholder også utlovelsen om en Messias, som skal komme 13. århundreder etter Muhammad (s.a.), liksom Jesus kom 13. århundreder etter Moses. | |
 | |
| 17:10 Denne Qur'ânen fører visselig til det som er mest rettferdig og riktig, og bringer gledelig budskap til de troende som handler rettferdig, at de vil få en stor lønn. | |
 | |
| 17:11 Og at Vi har beredt dem som ikke tror på det kommende, en smertelig straff. | |
 | |
| 17:12 Og mennesket ber om det onde, som det burde be om det gode. Og mennesket er forhastet. | |
 | |
| 17:13 Og Vi har gjort natten og dagen til to tegn; så utsletter Vi nattens tegn og gjør dagens tegn lysende, så dere kan søke nåde hos deres Herre, og så dere kan kjenne opptellingen av årene, og regnekunsten. Og alle ting har Vi forklart på fullkommen vis.
Dagen og natten brukes ofte i den Hellige Qur'ânen som tegn, dvs. som en billedlig fremstilling av et folks oppgangs- og nedgangsperioder. Oppgang følges før eller siden av nedgang; det er en slags naturlov i folkenes liv. Derfor sender Gud til stadighet Sine sendebud for "å forvandle natt til dag". Et viktig kriterium på en profets sannhet, er at han opptrer på et tidspunkt hvor behovet for guddommelig rettledning kuliminerer, jf. også om den Hellige Profet (s.a.) sûra 97. Verset forteller også om den betydning naturfenomenene (som dagens og nattens veksel), har for menneskets utvikling av vitenskaper (astronomi, matematikk osv.). | |
 | |
| 17:14 Og Vi har bundet ethvert menneskes handlinger til dets hals, og på Oppstandelsens dag vil Vi bringe det (frem som) en bok, som det vil finne vid åpen.
Det at et menneskes handlinger er bundet til dets hals, betyr at hans handlinger og følgene av hans handlinger, varer så lenge han lever. Se også noten til det følgende vers. | |
 | |
| 17:15 (Og Vi vil si til det): Les din bok. Din sjel er i dag tilstrekkelig vitne mot deg.
Tâ'ir: menneskets handlinger (vers 14) er av en slik beskaffenhet, at de både sender visse virkninger forut, (târa betyr å fly (om en fugl)), og etterlater spor i den menneskelige sjel. Den bok mennesket vil få overrakt på dommens dag, er ikke noen fysisk bok, som sammenhengen også viser; menneskets sjel er tilstrekkelig som vitne, det behøves ikke ytterligere vitnesbyrd. At det er snakk om en "bok", betyr kun at menneskets handlinger er bevart i de spor de har etterlatt i dets sjel. | |
 | |
| 17:16 Den som har fulgt rettledningen, har bare fulgt den til sin egen fordel. Og den som har fart vill, har fart vill bare til sin egen skade. Og ingen som bærer en byrde, skal bære en annens byrde. Og Vi straffer aldri før Vi har oppreist et sendebud.
Hvis Gud ikke har sluttet å straffe, har Han heller ikke holdt opp med å sende Sine sendebud. | |
 | |
| 17:17 Og når Vi ønsker å tilintetgjøre en by, sender Vi Vår befaling til dens opprørere. Og de stifter ufred i den, så dommen over dem faller med rette, og Vi tilintetgjør den fullstendig. | |
 | |
| 17:18 Og hvor mange generasjoner har Vi ikke tilintetgjort etter Noah! Og din Herre kjenner og ser til fulle Sine tjeneres synder. | |
 | |
| 17:19 Den som begjærer det nærværende liv, for ham fremskynder Vi i det hva Vi vil, for den Vi ønsker, deretter skaper Vi Helvete for ham. Han skal tre inn i det, fordømt (og) forkastet. | |
 | |
| 17:20 Og den som ønsker det hinsidige og strever etter det med (den rette) streben og er en troende, det er disse hvis streben skal belønnes. | |
 | |
| 17:21 Alle forsyner Vi av din Herres gave, disse så vel som de andre, og din Herres gave er ikke begrenset. | |
 | |
| 17:22 Se hvordan Vi har utmerket noen over andre. Og det kommende (liv) er visselig høyere i grad og større i utmerkelse. | |
 | |
| 17:23 Så sett ikke andre guder ved siden av Allah, så du sitter fordømt (og) forlatt. | |
 | |
| 17:24 Og din Herre har påbudt: Tilbe ingen annen enn Ham (alene), og (vis) godhet mot foreldre. Om en av dem eller de begge når den høye alder hos deg, så tal aldri nedsettende til dem, og støtt dem ikke bort, men tal et nådig ord til dem.
I arabisk brukes ordet Uff til å uttrykke ens avsky med uttalte ord og Nahr brukes til å uttrykke ens avsky ved handlinger. Ved å kombinere disse to ordene, betyr verset at man aldri bør snakke til foreldrene sine på en streng måte, og heller ikke være uvennlig mot dem ved handlinger. | |
 | |
| 17:25 Og senk for dem ydmykhetens vinger av barmhjertighet, og si: Min Herre, vis dem barmhjertighet, slik som de oppfostret meg som liten.
Djanâh betyr: "vinge, hånd, overarm, beskyttelse". Araberne sier: Han er klippet på vingen, dvs. han mangler styrke eller evne. Et annet uttrykk: Jeg er under hans vinge, dvs. jeg er under hans beskyttelse. Når "vingen" brukes om englene, hentyder det enten til makt, styrke eller barmhjertighet, eller til det antall guddommelige attributter som englen manifesterer. Verbet rabbajânî, som her er oversatt med "oppfostret meg", viser grunnbetydningen i Rabb: Herre. | |
 | |
| 17:26 Deres Herre vet best hva som er i deres hjerter; om dere er rettferdige, så er Han visselig Tilgivende mot dem som vender seg. | |