Koranen på norsk‎

Lytt, les, søk eller last ned Koranen med norsk oversettelse

< Søk: >
Velg kapittel » download
cancel
1. Al-Fâtihah2. Al-Baqarah
3. Âl-´Imrân4. Al-Nisâ
5. Al-Mâ´idah6. Al-An´âm
7. Al-A´râf8. Al-Anfâl
9. Al-Tauba10. Jûnus
11. Hûd12. Jûsuf
13. Al-Ra´d14. Ibrâhîm
15. Al-Hidjr16. Al-Nahl
17. Banî Isrâ´îl18. Al-Kahf
19. Mariam20. Tâhâ
21. Al-Ambijâ22. Al-Hadjdj
23. Al-Mu´minûn24. Al-Nûr
25. Al-Furqân26. Al-Sju´arâ
27. Al-Naml28. Al-Qasas
29. Al-´Ankabût30. Al-Rûm
31. Luqmân32. Al-Sadjdah
33. Al-Ahzâb34. Al-Sabâ
35. Al-Fâtir36. Jâ Sîn
37. Al-Sâffât38. Sâd
39. Al-Zumar40. Al-Mu´min
41. Hâ Mîm Sadjdah42. Al-Sjûrâ
43. Al-Zukhruf44. Al-Dukhân
45. Al-Djâthija46. Al-Ahqâf
47. Muhammad48. Al-Fath
49. Al-Hudjurât50. Qâf
51. Al-Dhârijât52. Al-Tûr
53. Al-Nadjm54. Al-Qamar
55. Al-Rahmân56. Al-Wâqi´ah
57. Al-Hadîd58. Al-Mudjâdilah
59. Al-Hasjr60. Al-Mumtahanah
61. Al-Saff62. Al-Djumu´ah
63. Al-Munâfiqûn64. Al-Taghâbun
65. Al-Talâq66. Al-Tahrîm
67. Al-Mulk68. Al-Qalam
69. Al-Hâqqah70. Al-Ma´âridj
71. Nûh72. Al-Djinn
73. Al-Muzzammil74. Al-Muddaththir
75. Al-Qijâmah76. Al-Dhar
77. Al-Mursalât78. Al-Naba
79. Al-Nâzi´ât80. Al-´Abasa
81. Al-Takwîr82. Al-Infitâr
83. Al-Tatfîf84. Al-Insjiqâq
85. Al-Burûdj86. Al-Târiq
87. Al-A´lâ88. Al-Ghâsjijah
89. Al-Fadjr90. Al-Balad
91. Al-Sjams92. Al-Lail
93. Al-Dhuhâ94. Al-Insjirâh
95. Al-Tîn96. Al-´Alaq
97. Al-Qadr98. Al-Bajjinah
99. Al-Zilzâl100. Al-´Âdijât
101. Al-Qâri´ah102. Al-Takâthur
103. Al-´Asr104. Al-Humazah
105. Al-Fîl106. Al-Quraisj
107. Al-Mâ´ûn108. Al-Kauthar
109. Al-Kâfirûn110. Al-Nasr
111. Al-Lahab112. Al-Ikhlâs
113. Al-Falaq114. Al-Nâs
13: Al-Ra´d
Åpenbart før Hidjra, antall rukú 6, vers 44
13:27  Allah utvider (Sitt) underhold til dem Han vil og begrenser (det for hvem Han vil), og de gleder seg over det nåværende liv, og det nåværende liv vil se ut som en (midlertidig) nytelse i det kommende.
13:28  Og de som er vantro sier: Hvorfor sendes det ham ikke et tegn fra hans Herre? Si (til dem): Allah dømmer den Han vil til å fare vill, og Han leder til Seg den som vender seg (til Ham).

Slutten av verset: "den, som vender seg til Ham", hvor vi kanskje ville ha ventet "den, Han vil", viser at det siste uttrykket aldri kan bety noe vilkårlig fra Guds side, når det brukes istedenfor det uttrykket som er brukt her, som viser klart at Gud rettleder det mennesket som vil rettledes og vender seg til Ham.

13:29  (Det er) slike som tror og hvis hjerter har funnet fred i Allahs ihukommelse, sannelig i Allahs ihukommelse finner hjertene ro (og fred).
13:30  De som tror og handler rettferdig, for dem finnes det salighet og et skjønt hjemsted.
13:31  Således har Vi sendt deg til et folk, forut for hvilket andre folk har gått bort, for at du kunne forelese dem det som er blitt åpenbart deg, selv om de fornekter den Nåderike. Si: Han er min Herre, det er ingen gud unntatt Ham. Til Ham har jeg satt min lit, og til Ham vender jeg meg.
13:32  Og selv om det fantes en Qur'ân som kunne flytte fjell og oppspalte jorden, eller med hvilken det kunne snakkes til de døde, (så ville de allikevel ikke tro). Nei, Allah tilkommer all makt. Har de troende da ikke erfart, at dersom Allah hadde (tvunget igjennom) Sin vilje, så ville Han ha rettledet hele menneskeheten. Ulykke vil ikke slutte å ramme de vantro for det de har gjort, eller stige ned nær ved deres bolig, inntil Allahs løfte går i oppfyllelse. Sannelig, Allah bryter ikke (Sitt) løfte.

Her har vi en forutsigelse av krigen mellom avgudsdyrkerne og Profetens (s.a.) tilhengere. Ved makkanernes aggresjon vil de vantro selv dra straffen ned over seg, og de troende vil trenge frem nærmere og nærmere Makka, inntil Allahs løfte oppfylles, dvs. inntil Profeten (s.a.) seierrik rykker inn i Makka.

13:33  Og sendebud er allerede blitt spottet før deg, men Jeg ga utsettelse til de vantro. Deretter grep Jeg dem, og hvordan var Min straff?
13:34  Vil da ikke Han, som står over hver sjel (og vokter) på hva den erverver seg, (stille den til regnskap)? Enda tilskriver de Allah partnere. Si: Nevn dem! Eller vil dere fortelle Ham, det Han ikke vet på jorden, eller er det bare tom tale? Nei, men de vantros onde plan forekommer dem skjønn, og de er blitt holdt tilbake fra den (rette) vei. Og for den Allah dømmer som villfarende, vil det ikke være noen fører.
13:35  For dem vil det være straff i det nåværende liv. Og straffen i det kommende er sannelig hardere, og de har ingen beskytter mot Allah.
13:36  Liknelsen om (Paradisets) hage, som er utlovet til de gudfryktige; floder strømmer igjennom den, dens frukt er evig, og (det er) dens skygge (også). Slik er lønnen til de rettferdige. Og de vantros lønn er Ilden.

Bemerk at det om og om igjen i forbindelse med paradis-skildring er snakk om en mathal, dvs. en liknelse.

13:37  Og de, til hvem Vi ga Boken, fryder seg over det som er blitt åpenbart deg. Og blant de (forskjellige) partier er det noen, som fornekter en del av det. Si: Jeg er visselig blitt befalt å tilbe Allah, og at jeg ikke setter (guder) ved siden av Ham. Til Ham kaller jeg (dere), og til Ham er min tilbakevendelse.
13:38  Og slik har Vi åpenbart det (som) er en klar og tydelig avgjørelse. Og hvis du følger deres onde begjær, etter at kunnskapen er kommet til deg, så skal du ikke ha noen venn eller beskytter mot Allah.

Hukm 'arabî (en klar og tydelig avgjørelse) kan også oversettes: "arabisk visdom". Men v. 42 støtter likevel valget av "dom, avgjørelse" for hukm. Se også note til 10:3.

13:39  Vi har allerede sendt sendebud før deg og skjenket dem hustruer og barn. Og det er ikke mulig for et sendebud å vise et tegn uten at det er befalt av Allah. For enhver plan er det en (bestemt) frist.

Kitâb (frist) ledet fra kataba, betyr: "skrive, foreskrive". Derfor betyr kitâb: "bok, dekret, forskrift, frist". Vi kunne kanskje også oversette: "For enhver periode er det et dekret".

13:40  Allah utsletter hva Han vil, og befester hva Han vil. Og hos Ham er kilden til (alle) befalinger.

Gud kan angående utlovet straff, handle på to måter: 1) enten kan Han helt eller delvis oppheve straffen, eller 2) kan Han befeste den, dvs. la den stå ved makt. Derfor vil straffen også kun komme, hvis den er full fortjent. <br/> Umm-ul-kitâb (som vi oversetter med "kilden til (alle) befalinger") tas ofte i den ordrette betydning: Bokens Mor, som henførende til et himmelsk orginalskrift, innholdende både de forskjellige hellige skrifter samt skjebnens dekreter. Denne fortolkningen av uttrykket kan ikke baseres på Qur'ânen. Her brukes uttrykket enten om sûra al-Fâtihah som Bokens (Qur'ânens) mor, dvs. det kapittel som i et nøtteskall inneholder hele Qur'ânens lære - eller som brukt her om Guds makt til å endre eller stadfeste dekreter. (Nettopp det, at det kan være snakk om endring av dekreter, viser hvor tåpelig predestinasjonslæren er i den vulgære utformingen). En tredje betydning av uttrykket finnes i 3:8 om de grunnleggende vers, som er "Bokens mor".

13:41  Om Vi lar deg se noe av det som Vi har utlovet for dem, eller Vi lar deg dø, så påhviler det deg kun å forkynne (budskapet), og Oss å dømme.
13:42  Ser de ikke at Vi forminsker deres land fra dets ytre grenser? Og Allah dømmer; det er ingen som kan omgjøre Hans dom. Og Han er rask til å føre regnskap.

Dette verset sier at Islâm begynner å gjøre framgang over hele landet. At Gud på en slik måte langsomt reduserte de vantros makt, var et tegn på Islâms endelige seier, og skulle også tjene som tegn for dem, som var så hurtige til å kreve tegn og ikke tro på dem.

13:43  Og de som var før dem la også onde planer, men all fullverdig planlegging tilkommer Allah (alene). Han vet hva enhver sjel erverver seg. Og de vantro vil snart få vite hvem den (endelige) boligs lønn tilkommer.
13:44  Og de vantro sier: Du er ikke noe sendebud. Si: Allah er tilstrekkelig som Vitne mellom meg og dere, og (også) den som har Bokens kunnskap.