Koranen på norsk‎

Kabîr (eldste) kan bety: "leder, eldre, eldst". Det er nytteløst å diskutere om det dreier seg om Ruben eller Judah. Bibelen har ikke noe berettiget krav på å være sannhetsvitne.

Uttrykket "hans øyne ble hvite av sorg" betyr ikke at han ble blind, men kun det at hans øyne ble fylt med tårer, som vi her har oversatt (se Lane & Bihâr). Ytterligere sier nettopp dette verset at han stadig undertrykte sin sorg, og det er intet som taler for at Jakob skulle gråte så voldsomt at han ble blind. Dessuten viser ordene "bringe meg dem sammen" i vers 84 at Jakob hadde guddommelig viten om at de begge (Josef og Benjamin) ville bli hans igjen.

Det er mange likhetspunkter mellom Josefs og Muhammads (s.a.) liv. Da Profeten (s.a.) etter det seierrike inntog i Makka stod over sine fiender, som hadde forfulgt ham gjennom mange år, hadde torturert og drept hans etterfølgere og hadde startet krig mot ham og hans nye samfunn, spurte han dem: "Hvilken behandling forventer dere av meg ?" Svevende mellom håp og frykt, svarte de: "en edel brors". Og med Josefs ord til brødrene svarte den Hellige Profet (s.a.) dem: "Det er ingen anklage mot dere i dag". Å lære barmhjertighet er én ting, en annen er å praktisere den når man har sine verste fiender i sin fulle makt. Kjenner historien bare til ett tilsvarende eksempel på barmhjertighet og tilgivelse?

Skjorten Josefs budbringer tok med seg til Jakob, var sikkert den som Josef hadde på seg da han ble kastet i brønnen, og som faren hans kjente så godt. Da han så den og gjenkjente den, fikk han fullstendig visshet i sin formodning om at Josef var i live, og hele historien sto klart for hans indre blikk.

Muslim som blir brukt flere steder i den Hellige Qur'ânen kan oversettes med "den som underkaster seg", og på den måten kan enhver som fulgte sin tids profet og hans lære, kalles for muslim. Men siden den siste lovbringende profet var Profet Muhammad (s.a.), kan nå bare den som følger hans lære bli kalt muslim, dette fordi en ny lovgivende profet bare kommer når den gamle lov er blitt forandret, forkastet eller umulig å bruke, pga. at den ikke strekker til. Og siden det alene er Islâm som hevder å være en universell religion, og som av Gud er blitt lovet at den ikke vil forandres, og siden den bygger på menneskets natur, som er uforanderlig, vil denne loven aldri bli forandret, forkastet eller umulig å følge pga. at den ikke strekker til. Men siden nye fortolkninger ville kunne skjule det sanne bildet av religionen, vil det av Gud alltid bli sendt profeter, som vil følge den Hellige Qur'ânen, og vil legge fram den sanne religionen for folket. For å oppfylle dette kom den utlovede Messias og Mahdi, Hadhrat Mirzâ Ghulâm Ahmad, grunnleggeren av Ahmadiyya-bevegelsen. Han er skikkelsen som kristne, jøder, hinduer og flere andre religioners etterfølgere venter på. Han var en profet i den sammenheng at han kom for å rette på det usanne om Islâm og legge fram det sanne. Islâm er også enestående i det henseende at det er kun i Islâm, at en sann etterfølger av Profet Muhammad (s.a.) kan bli opphøyet til en profets grad.

Igjen blir det gjort klart for oss at det ikke bare er historie, men også en profeti om Profet Muhammads (s.a.) skjebne: Josefs brødre lagde planer mot hans liv og drev ham bort fra hans hjem. På samme måte skjedde det i Profetens (s.a.) liv. Planen mot hans liv lyktes ikke, men han ble nødt til å utvandre fra sin hjemby. Det sies her at Profeten (s.a.) ikke kunne vite noe om de hemmelige planer, som hans fiender hadde lagd, men den Allvitende åpenbarte det for ham.