Koranen på norsk
Lytt, les, søk eller last ned Koranen med norsk oversettelse
Åpenbart etter Hidjra, antall rukú 24, vers 177
 | |
| 4:1 I Allahs navn, den Nåderike, den Barmhjertige. | |
 | |
| 4:2 Å dere mennesker, frykt deres Herre, som har skapt dere av ett vesen, og av det skapte Han dets motpart, og Han utbredte fra de to, mange menn og kvinner. Frykt Allah, i hvis navn dere ber hverandre om noe, og (frykt Ham særlig i deres pleie av) slektskapsbåndene, sannelig Allah er Vokter over dere.
Her er det ikke snakk om at Eva ble skapt av Adams ribbein, men om at utviklingen skjedde gjennom kjønnet forplantning. | |
 | |
| 4:3 Og gi de foreldreløse deres eiendom og bytt ikke om det gode med det dårlige, og spis ikke opp deres eiendom sammen med deres (egen) eiendom, sannelig det er en stor synd. | |
 | |
| 4:4 Og om dere frykter ikke å kunne handle rettferdig mot de foreldreløse, så gift dere med kvinner som behager dere, to, tre eller fire, og om dere frykter at dere ikke kan handle likelig, så (gift dere bare med) én, eller (med) dem deres høyrehender eier. Dette er den nærmeste veien til å unngå urett.
Ifølge Qur'ânen er det ikke gunstig å gifte seg med mer enn én foreldreløs kvinne, da man kan begå urett. Mens man blant andre kvinner kan gifte seg med 2, 3 eller 4, da deres foresatte vil kunne vokte over og forsvare deres rettigheter. Flergifte er tillatt under forutsetning av en sosial nødstilstand og under iakttakelse av en fullstendig likebehandling. Etter islamsk lov kan en hustru, som ikke mottar samme oppmerksomhet som en medhustru, forlange skilsmisse. I Tyskland etter 2. verdenskrig var det fremmet forslag om en begrenset og samfunnskontrollert polygami (flergifte). Dette forslaget møtte stor motstand, spesielt fra katolske kretser. Resultatet ble at det moralske forfallet tiltok. Se også vers 130 i denne sûra. | |
 | |
| 4:5 Og gi kvinnene deres medgift frivillig! Men om de frivillig gir avkall på en del av den, så nyt den med velbehag. | |
 | |
| 4:6 Og gi ikke de svakt begavede deres eiendom som Allah har betrodd dere til underhold, men livnær dem med den og kle dem og tal til dem et passende ord. | |
 | |
| 4:7 Og prøv de foreldreløse når de har nådd den gifteferdige alder. Om dere da finner forstandighet i dem, gi dem da deres eiendom tilbake. Og fortær den ikke med ødselhet og i hast fordi de vokser til. Og den som er rik, skal helt avholde seg (fra det). Og den som er fattig, skal fortære av det med rimelighet. Så når dere gir dem deres eiendom tilbake, ta da vitner i deres nærvær. Og Allah er tilstrekkelig til (å holde) regnskap. | |
 | |
| 4:8 Menn tilkommer en del av det som foreldre og nære slektninger etterlater seg, og kvinner tilkommer en del av det som foreldre og nære slektninger etterlater seg, enten det er lite eller mye, en fastsatt del. | |
 | |
| 4:9 Og når slektninger og foreldreløse og fattige er tilstede ved arvedelingen, så forsyn dem av det, og tal et passende ord til dem. | |
 | |
| 4:10 Og de skal frykte Allah, de som ville nære frykt om de selv skulle etterlate seg et svakt avkom, og frykt Allah og la dem tale et rett og rimelig ord.
Det arabiske ordet sadîd betyr: rett og sant, uten krumhet og flertydighet. Likeledes bør det tilføyes, at "ord" i arabisk språkbruk innbefatter handling i overensstemmelse med ordet eller talen. | |
 | |
| 4:11 Sannelig, de som eter opp foreldreløses eiendom med urette, de fyller bare bukene sine med ild, og de skal brenne i den flammende (Ild). | |
 | |
| 4:12 Allah pålegger dere hva deres barn angår; til en mann så mye som to kvinners andel, men om det er mer enn to kvinner, så skal de ha to tredjedeler av det den (avdøde) etterlater seg. Er det bare én, så skal hun ha halvdelen. Og til foreldrene, til hver av dem skal det være en sjettedel av det den (avdøde) etterlater seg, om han har avkom. Og om han ikke har avkom, så arver foreldrene ham, og hans mor får en tredjedel. Men om han har brødre, så får han og hans mor en sjettedel (etter fradrag) for testamente som han måtte ha nedtegnet, eller gjeld. Deres foreldre og deres barn - dere vet ikke hvem som står dere nærmest i nytte. (Dette er) en forordning fra Allah, sannelig Allah er Allvitende, Allvis.
Her er det ikke noen urettferdighet i at mannens andel som regel er dobbelt så stor som kvinnens, da det etter islamsk lov alene faren påhviler familiens underhold, se vers 35 i denne sûra. Selv om kvinnen er formuende, og mannen ikke er det, er formuen hustruens, og den fulle underholdsplikt påhviler alene ham. Man kan råde over en tredjedel av sin formue til testamentariske gaver. Ikhwâ er hunkjønn og omfatter begge kjønn, selv om det oftest oversettes med "brødre". | |
 | |
| 4:13 Og dere skal ha halvdelen av hva deres hustruer etterlater seg, om de ikke har avkom. Og om de har avkom, så skal dere ha en fjerdedel av det de etterlater seg, etter (fradrag for) testamente som de måtte ha oppstilt, eller gjeld. Og de skal ha en fjerdedel av det dere etterlater dere, om dere ikke har avkom. Og om dere har avkom, så skal de ha en åttendedel av det dere etterlater dere, etter (fradrag for) testamente dere måtte ha oppstilt, eller gjeld. Og om den person som arves - mann eller kvinne - ikke har foreldre eller barn, men har en bror eller søster, så skal hver enkelt av dem ha en sjettedel. Men er det flere (søsken), så skal de dele en tredjedel, etter (fradrag for) testamente som måtte være oppstilt, eller gjeld, uten å skade (noen), (dette er) en befaling fra Allah, og Allah er Allvitende, Mild. | |
 | |
| 4:14 Slik er Allahs grenser! Og de som adlyder Allah og Hans Sendebud, lar Han gå inn i Hager som floder strømmer igjennom, i dem skal de forbli. Og dette er en stor triumf! | |
 | |
| 4:15 Og den som er ulydig mot Allah og Hans Sendebud og overskrider Hans grenser - ham lar Han gå inn i Ilden - han skal forbli i den i lang tid. Og der blir ham en skjendig straff til del! | |
 | |
| 4:16 Og de av deres kvinner som gjør noe usømmelig, mot dem skal dere kalle fire vitner fra deres egne rekker, og hvis de bevitner (det), så skal dere lukke dem inne i deres hus inntil døden rammer dem, eller Allah åpner en vei for dem.
Fâhishah som er brukt i den Hellige Qur'ânen (7:29, 33:31, 65:2) betyr ikke nødvendigvis å drive utukt eller ekteskapsbrudd, for det er foreskrevet straff i 24:3. Ordet viser til enhver form for upassende oppførsel som kan ødelegge det sosiale forhold, og som kan føre til ufred. Kvinner som er referert i dette verset, som menn i det neste verset hvor en udefinert straff er omtalt for det samme, er de som gjør seg skyldig i umoralsk oppførsel. Slike kvinner bør hindres i å møte andre kvinner, inntil de har forbedret seg, eller giftet seg. Giftemålet er en mulighet Allah har gitt dem. Hvis fornærmelsen som er nevnt, er sterk, er fire vitner betraktet nødvendige for å gjøre minst mulig urett mot kvinnen som er anklaget. | |
 | |
| 4:17 Og om to (menn) av dere begår noe slikt, så skal dere straffe dem begge. Men hvis de angrer og forbedrer seg, så vend dere fra dem, sannelig Allah er Tilgivende, Barmhjertig.
Det er her ikke nødvendigvis tale om menn, selv om det er brukt hankjønn. Verset kan bety: "to av dere (fra deres menighet)". Se også kommentar til det forrige verset. | |
 | |
| 4:18 Anger gjelder hos Allah bare for dem som handler ondt i sin uvitenhet, og så angrer raskt. Til slike vender Allah Seg (i Sin nåde), og Allah er Allvitende, Allvis. | |
 | |
| 4:19 Og det mottas ingen anger fra dem som handler ondt inntil døden nærmer seg en av disse, og han så sier: Nå angrer jeg! - og heller ikke fra dem som dør som vantro. For slike har Vi beredt en smertelig straff. | |
 | |
| 4:20 Å dere troende, det er ikke tillatt for dere at dere mottar kvinner i arv mot (deres) vilje, og behandle dem ikke (urettferdig) for å ta igjen en del av det dere har gitt dem, med mindre de har begått en åpenbar skjendighet, og omgås dem med godhet. Og om dere hater dem, så kan det være at dere hater noe som Allah har lagt meget godt i. | |
 | |
| 4:21 Og om dere ønsker å ta en annen hustru istedenfor henne dere har, og dere allerede har gitt den ene en skatt, så ta ikke noe av den! Vil dere kanskje ta den ved løgn og åpenbar synd? | |
 | |
| 4:22 Og hvordan kan dere ta den når dere dog har vært sammen med hverandre, og de har tatt et bindende løfte fra dere? | |
 | |
| 4:23 Og gift dere ikke med slike kvinner som deres fedre har ektet, unntagen det som allerede har skjedd, for det er noe skjendig, avskyelig og en ond skikk! | |
 | |
| 4:24 Forbudt for dere er deres mødre og deres døtre og deres søstre og deres fastre og deres mostre og deres brors døtre og deres søsters døtre og deres fostermødre som har ammet dere, og deres fostersøstre og deres svigermødre og deres stedøtre, som er under deres beskyttelse - fra de av deres hustruer som dere har hatt samkvem med - men om dere ikke har hatt samkvem med dem, så hviler det ingen brøde på dere. (Forbudt er også) hustruene til deres sønner, som er fra deres lender, og at dere har to søstre som hustruer. (Det påhviler dere) ikke (noen brøde) for det som allerede har skjedd, sannelig Allah er Tilgivende, Barmhjertig. | |
 | |
| 4:25 Og (forbudt er ytterligere) gifte kvinner med unntak av dem deres høyrehender eier. En forskrift for dere fra Allah. Og tillatt for dere er alle andre enn disse, forutsatt at dere søker dem med deres eiendom, idet dere gifter dere med dem og ikke begår utukt. Og for den nytte dere har av dem, gi dem deres medgift som fastsatt. Og det påhviler dere ingen synd i det dere gjensidig blir enige om etter fastsettelse av medgift, sannelig Allah er Allvitende, Allvis.
Det er ikke konkubinat i Islâm, og heller ikke noe Mut'a - ekteskap (midlertidig ekteskap), som Shiah vil utlede av dette verset. Mâ malakat aj mânukum, hva deres høyerehender besitter - hentyder til krigsfanger. Islâm anerkjenner ikke noen form for slaveri, unntatt for dem som er tatt til fange i en forsvarskrig til sikring av religionsfriheten. Se 8:68. Disse kan kun holdes som slaver så lenge krigen varer, deretter skal de settes fri eller ha rett til å løskjøpe seg. Se 47:5. | |
 | |
| 4:26 Og den av dere som ikke har formue så han kan ekte frie, troende kvinner, (han skal ekte) av dem som deres høyrehender besitter, (nemlig) deres troende tjenestepiker (fra krigsfangene). Og Allah kjenner best deres tro. Dere er (samme slekt) - den ene av den andre! Ekt dem da med deres herrers tillatelse, og gi dem deres medgift med rimelighet, hvis de er kyske og ikke begår utukt og ikke har hemmelige elskere. Og hvis de, etter at de har giftet seg, begår noe skjendig, så tilkommer dem av straff halvdelen av det som tilkommer frie kvinner. Dette gjelder for den av dere som frykter synd, men at dere er overbærende er bedre for dere, og Allah er Tilgivende, Barmhjertig.
Kravene til en fri troende kvinne er naturlig større enn til en kvinne som stammer fra folk som har ført krig mot de troende av religiøse grunner. At straffen for utukt i et slikt tilfelle er halvparten av straffen for en fri kvinne (Se 24:3), viser at Islâm ikke foreskriver dødsstraff ved steining for ekteskapsbrudd, som den jødiske lov tidligere gjorde. Profeten (s.a.) dømte i visse tilfeller i overensstemmelse med Moseloven, før Allah hadde åpenbart den nye lov på dette området. | |