Koranen på norsk
Lytt, les, søk eller last ned Koranen med norsk oversettelse
Åpenbart etter Hidjra, antall rukú 16, vers 129
 | |
| 9:105 Og si (til dem): Arbeid, og Allah og Hans Sendebud ser deres handlinger, og (det gjør) de troende (også). Og så skal dere sendes tilbake til Ham som kjenner det usynlige og det synlige, og Han skal meddele dere det dere pleide å gjøre. | |
 | |
| 9:106 Og (det er) andre som venter på Allahs befaling, om Han vil straffe dem eller Han vil vende Seg til dem (i Sin nåde). Og Allah er Allvitende, Allvis.
Det hentydes her til Hilâl, Murâra og Ka'b. Profeten (s.a.) sa ikke noen dom over dem, før han mottok beskjed om dem i en åpenbaring, se vers 118 i denne sûra. | |
 | |
| 9:107 Og de som bygget en moské for å skade (Islâm) og (hjelpe) vantroen og skape splittelse blant de troende, og som et bakhold for ham som førte krig mot Allah og Hans sendebud før (dette), vil visselig sverge: Vi mente ikke annet enn godt. Og Allah bevitner at de visselig er løgnere.
Abû 'Amir, en kristen munk, som var en bitter fiende av Islâm, ba i et budskap til hyklerne i Madîna om å skaffe ham et oppholdssted, hvor de kunne forhandle sammen om mulighetene for å opphisse bysantinerne mot muslimene. På den tid var det kun én moské i Madîna foruten Profetens (s.a.) moské, og hyklerne bygget derfor enda en moské som skjulested for munken. For å skjule deres sanne hensikter inviterte de Profeten (s.a.) til å lede bønnen i moskéen, men Allah advarte ham, og han avslo. Abû 'Amir trodde noen hadde røpet ham, og dro derfor bort og fortsatte med sine intriger et annet sted. Som følge av disse intrigene kom bysantinerne senere i konflikt med muslimene og led nederlag. | |
 | |
| 9:108 Du skal aldri stå i den (for å lede bønnen). En moské som er grunnlagt på rettferdighet fra første dag, har større krav på at du skal stå (og be) i den. I den er det menn som elsker å rense seg, og Allah elsker dem som renser seg. | |
 | |
| 9:109 Er den som grunnla sin bygning på rettferdighet fra Allah og Hans velbehag den beste, eller den som grunnla sin bygning på kanten av en falleferdig skrent, som så styrtet ned med ham i Helvetes ild? Og Allah rettleder ikke det urettferdige folk. | |
 | |
| 9:110 Bygningen deres, som de har bygget, vil ikke opphøre med å være (en kilde til) tvil i hjertene deres, med mindre hjertene deres rives i stykker. Og Allah er Allvitende, Allvis. | |
 | |
| 9:111 Allah har sannelig kjøpt de troendes liv og eiendom av dem mot at de skal ha (Paradisets) hage; (for) de kjemper på Allahs vei, og de dreper og blir drept, et løfte som Han har gjort bindende for Seg i Torahen og Evangeliet og Qur'ânen. Og hvem er bedre til å oppfylle sin pakt enn Allah? Fryd dere da over den handelen dere har sluttet med Ham, og dette er den store seier!
Se Det Gamle Testamente 5. Mosebok 6:3-5, og Det Nye Testamente Matteus 19:21 & 27-29. | |
 | |
| 9:112 De som vender seg (til Allah i anger), som tjener (Ham) og lovpriser (Ham) som drar omkring (i landet for å tjene Ham), som bøyer seg og kaster seg ned (i bønn til Ham), og som påbyr det gode og forbyr det onde, og de som vokter over grenser (som er satt) av Allah, forkynn du gledelig budskap for troende. | |
 | |
| 9:113 Det sømmer seg ikke for Profeten og de troende, at de skulle be om tilgivelse for avgudsdyrkerne, selv om det også er slektninger, etter at det står dem klart at de er Helvetes beboere. | |
 | |
| 9:114 Og Abrahams bønn om tilgivelse for sin far skyldtes bare et løfte som han hadde gitt ham. Men etter at det sto ham klart at han var en fiende av Allah, sa han seg fri fra ham. Abraham var visselig bløthjertet (og) mild. | |
 | |
| 9:115 Allah vil ikke la et folk fare vill etter at Han har rettledet dem, før Han har gjort dem klart hva de bør vokte seg for, sannelig, Allah er vel vitende om alle ting. | |
 | |
| 9:116 Sannelig, herredømmet i himlene og på jorden tilhører Allah. Han skjenker liv og sender død. Og dere har ikke noen Venn eller Hjelper ved siden av Allah. | |
 | |
| 9:117 Allah har visselig vendt Seg (i Sin nåde) til Profeten og emigrantene og hjelperne som fulgte ham i nødens stund, etter at hjertene hos en del av dem nær var fart vill. Da vendte Han Seg til dem (i Sin nåde); sannelig Han er Nådefull, Barmhjertig.
Det fremgår klart av dette verset at tâba (vende Seg til), ikke nødvendigvis forutsetter at den Gud vender Seg til, har syndet. Uttrykket betyr her: vende Seg til for å skjenke nåde. | |
 | |
| 9:118 Og (Han har også vendt Seg i nåde) til de tre som var blitt latt alene, inntil (de følte) jorden i all dens vidde var blitt dem for snever, og deres sjeler var blitt dem for snevre, og de trodde at det ikke var noen tilflukt fra Allah unntagen hos Ham. Da vendte Han Seg til dem (i Sin nåde) så de måtte vende seg til Ham. Sannelig, det er Allah som er Den som vender Seg (i Sin nåde), den Barmhjertige.
Sammenlikn vers 106 og dets note. | |
 | |
| 9:119 Å dere som tror, frykt Allah og vær av de sanndru. | |
 | |
| 9:120 Det sømmet seg ikke for Madînas innbyggere og de ørkenarabere som bodde omkring, at de skulle bli tilbake etter at Allahs Sendebud (var dratt ut), eller at de skulle foretrekke sitt eget liv fremfor hans. Slik (er virkeligheten) fordi verken tørst, utmattelse eller sult rammer dem på Allahs vei, og de trår ikke på noe spor som opphisser de vantro, heller ikke når dem noe ondt fra fienden, uten at det ved det opptegnes en god gjerning for dem; sannelig Allah lar ikke lønnen til dem som handler godt gå til spille. | |
 | |
| 9:121 Og de gir ikke ut noen sum, liten eller stor, heller ikke krysser de gjennom noen dal, uten at det opptegnes for dem, slik at Allah kan belønne dem for det beste de gjorde. | |
 | |
| 9:122 Og det er ikke mulig for de troende å dra ut alle sammen (for å få undervisning i troen). Men hvorfor drar det da ikke ut en del fra hver avdeling, for at de kan bli vel bevandret i troen, og for at de kan advare sitt folk (mot slapphet i religionen) når de vender tilbake til dem, slik at de kan passe seg (for det onde).
Her under forsvarskrigen minnes de troende om at deres viktigste oppgave er å berede seg til deres egentlige misjonerende oppgaver. Enhver muslim er misjonær for sin tro, men det skal være utvalgte, som ofrer seg helt for dette arbeidet. | |
 | |
| 9:123 Å dere som tror, kjemp mot dem av de vantro som lever nær ved dere, og la dem finne hardhet i dere, og vit at Allah er med de rettferdige. | |
 | |
| 9:124 Og når det åpenbares en sûra, så er det noen av dem som sier: Hvem har denne (sûra) styrket i troen? Men hva de troende angår, så styrker den deres tro, og de får gledelig budskap. | |
 | |
| 9:125 Og hva dem angår, i hvis hjerter det er en sykdom, så føyer den urenhet til deres urenhet, og de dør mens de er vantro. | |
 | |
| 9:126 Ser de ikke at de hvert år prøves en gang eller to? Likevel angrer de ikke; heller ikke lar de seg advare. | |
 | |
| 9:127 Og når det åpenbares en sûra, så kaster de blikk til hverandre (idet de sier): Ser noen dere? Og så vender de seg bort. Allah har gjort hjertene deres forvendte, fordi de er et folk som ikke forstår.
Gud prøver av og til mennesker slik at de troende kan skilles fra dem som ikke har noen virkelig tro. Vers 101 kan forstås slik at det, sett ut fra dette vers, hentyder til at det som regel var to ekspedisjoner om året, ved hvilke denne sondringen mellom de troende og hyklerne fant sted, og hyklerne ble straffet for deres hykleri. | |
 | |
| 9:128 Det er visselig kommet et Sendebud til dere fra deres egne. Tungt er det for ham at dere besværes, (han er) lidenskapelig opptatt av deres (velferd), nådig (og) barmhjertig mot de troende. | |
 | |
| 9:129 Men om de vender seg bort, så si: Allah er tilstrekkelig for meg; det er ingen gud unntagen Ham. Ham har jeg satt min lit til, og Han er den store trones Herre.
"Den store tronens Herre" betegner Gud som den Allmektige. Uttrykket sier i denne sammenheng at Profeten (s.a.) ikke så det som sin oppgave å skape en verdslig makt ved skapelsen av den arabiske stat. Hans oppgave var å skape et levende uttrykk for Guds rike her på jorden. | |