Koranen på norsk‎

Lytt, les, søk eller last ned Koranen med norsk oversettelse

< Søk: >
Velg kapittel » download
cancel
1. Al-Fâtihah2. Al-Baqarah
3. Âl-´Imrân4. Al-Nisâ
5. Al-Mâ´idah6. Al-An´âm
7. Al-A´râf8. Al-Anfâl
9. Al-Tauba10. Jûnus
11. Hûd12. Jûsuf
13. Al-Ra´d14. Ibrâhîm
15. Al-Hidjr16. Al-Nahl
17. Banî Isrâ´îl18. Al-Kahf
19. Mariam20. Tâhâ
21. Al-Ambijâ22. Al-Hadjdj
23. Al-Mu´minûn24. Al-Nûr
25. Al-Furqân26. Al-Sju´arâ
27. Al-Naml28. Al-Qasas
29. Al-´Ankabût30. Al-Rûm
31. Luqmân32. Al-Sadjdah
33. Al-Ahzâb34. Al-Sabâ
35. Al-Fâtir36. Jâ Sîn
37. Al-Sâffât38. Sâd
39. Al-Zumar40. Al-Mu´min
41. Hâ Mîm Sadjdah42. Al-Sjûrâ
43. Al-Zukhruf44. Al-Dukhân
45. Al-Djâthija46. Al-Ahqâf
47. Muhammad48. Al-Fath
49. Al-Hudjurât50. Qâf
51. Al-Dhârijât52. Al-Tûr
53. Al-Nadjm54. Al-Qamar
55. Al-Rahmân56. Al-Wâqi´ah
57. Al-Hadîd58. Al-Mudjâdilah
59. Al-Hasjr60. Al-Mumtahanah
61. Al-Saff62. Al-Djumu´ah
63. Al-Munâfiqûn64. Al-Taghâbun
65. Al-Talâq66. Al-Tahrîm
67. Al-Mulk68. Al-Qalam
69. Al-Hâqqah70. Al-Ma´âridj
71. Nûh72. Al-Djinn
73. Al-Muzzammil74. Al-Muddaththir
75. Al-Qijâmah76. Al-Dhar
77. Al-Mursalât78. Al-Naba
79. Al-Nâzi´ât80. Al-´Abasa
81. Al-Takwîr82. Al-Infitâr
83. Al-Tatfîf84. Al-Insjiqâq
85. Al-Burûdj86. Al-Târiq
87. Al-A´lâ88. Al-Ghâsjijah
89. Al-Fadjr90. Al-Balad
91. Al-Sjams92. Al-Lail
93. Al-Dhuhâ94. Al-Insjirâh
95. Al-Tîn96. Al-´Alaq
97. Al-Qadr98. Al-Bajjinah
99. Al-Zilzâl100. Al-´Âdijât
101. Al-Qâri´ah102. Al-Takâthur
103. Al-´Asr104. Al-Humazah
105. Al-Fîl106. Al-Quraisj
107. Al-Mâ´ûn108. Al-Kauthar
109. Al-Kâfirûn110. Al-Nasr
111. Al-Lahab112. Al-Ikhlâs
113. Al-Falaq114. Al-Nâs
33: Al-Ahzâb
Åpenbart før Hidjra, antall rukú 9, vers 74
33:27  Og Han har brakt dem av Skriftens folk, som bistod de (vantro), ned fra deres festninger og kastet redsel i deres hjerter. Noen drepte dere, og andre tok dere til fanger.

Den jødiske stamme Banû Quraiza brøt overenskomsten med Profeten (s.a.) og sammensvor seg med makkanerne. Da de etter lang beleiring kapitulerte, ønsket de at deres tidligere forbundsfelle, Sa'd bin Ma'âdh, skulle felle dommen over dem. Sa'd traff avgjørelsen i overensstemmelse med Moseloven (5. Mosebok 20:10-15). Ledere som hadde skylden, ble dømt til døden, de øvrige ble tatt til fange. Profeten (s.a.) selv ville formodentlig ha gitt den samme straff, som Qainuqâ hadde fått: landsforvisning.

33:28  Og Han har latt dere arve deres land og deres hus og deres rikdommer, og et land som dere ikke har betrådt, og Allah har makt over alle ting.

En profeti om at muslimene senere vil erobre Palestina.

33:29  Å du Profet, si til dine hustruer: Hvis dere ønsker dette nærværende liv og dets pryd, så kom, jeg vil forsyne dere og sende dere bort på skjønneste vis.
33:30  Men hvis dere ønsker Allah og Hans Sendebud og det kommende (livs) hjem, så har Allah visselig beredt en stor belønning for dem av dere, som vil handle godt.
33:31  Å dere Profetens hustruer! Om noen av dere begår en åpenbar skjendighet, så skal straffen fordobles for henne, og dette er lett for Allah.
33:32  Og den av dere som er lydig mot Allah og Hans Sendebud og handler rettferdig, så vil Vi gi henne hennes belønning to ganger, og Vi har beredt henne en ærefull forsyning.

Profetens (s.a.) hustruer inntar en særstilling som "de troendes mødre"; med særlige forpliktelser følger også særlige rettigheter. Liksom Profeten (s.a.) skulle være et forbilde, måtte deres liv også kunne være forbilledlig. Da rikdommene strømmet inn til de seierrike muslimer, fikk de valget mellom denne verden eller Gud og Hans Profet (s.a.), og et liv i frivillig fattigdom. Det hentyder til deres moralske status og ærbarhet, at alle valgte det siste.

33:33  Å dere Profetens hustruer! Dere er ikke som (vanlige) kvinner! Hvis dere er rettferdige, (oppfyll da kravene til dette ansvaret). Så vær ikke milde (og undergivne) i deres tale, så den som har en sykdom i sitt hjerte, fatter håp. Og før passende og sømmelig tale.
33:34  Og forbli (med alvor og verdighet) i deres hus, og pynt dere ikke som en pyntet seg i de gamle uvitenhetens dager, og hold bønn (regelmessig) og gi Zakât og adlyd Allah og Hans Sendebud. Allah ønsker visselig bare å fjerne all urenhet fra dere, dere husets folk, og å rense dere fullstendig.

Al-djâhilijja (uvitenhetens dager) er tiden før Muhammads (s.a.) sendelse. Ahl-al-bait (husets folk) er først og fremst Profetens (s.a.) hustruer, dernest hans slekt forøvrig som det fremgår av verset.

33:35  Og husk det som foreleses i deres hus av Allahs tegn og visdom, sannelig, Allah kjenner de minste ting (og er) Allvitende.

Hensikten med at de skulle bli i deres hus, var at de skulle lære Qur'ânens bud (Allahs tegn) og filosofien som lå til grunn for disse bud. Profetens (s.a.) hustruer var bestemt til å bli lærere i den nye religionen.

33:36  Sannelig, muslimene - både menn og kvinner - og de troende menn og de troende kvinner og de lydige menn og de lydige kvinner og de sanndru menn og de sanndru kvinner og de utholdende menn og de utholdende kvinner og de ydmyke menn og de ydmyke kvinner og de menn som gir almisse, og de kvinner som gir almisse, og de fastende menn og de fastende kvinner og de menn, som vokter over deres ærbarhet og de kvinner som vokter over deres ærbarhet, og de menn som ihukommer (Allah) meget, og de kvinner som ihukommer (Allah) - alle dem har Allah beredt tilgivelse og en stor belønning.

Ti ganger nevnes menn og kvinner side om side i dette verset, hva de religiøse plikter og deres belønning angår, for å gjøre det overveldende klart at mann og kvinne i Islâm har samme plikter og samme rettigheter.

33:37  Og det sømmer seg ikke for en troende mann og en troende kvinne, at de, når Allah og Hans Sendebud har avgjort en sak, skulle utøve noe valg for dem i deres (forhold til denne) sak. Og den som er ulydig mot Allah og Hans Sendebud, er visselig fart vill i en åpenbar villfarelse.
33:38  Og da du sa til ham, som Allah hadde vist nåde, og som (også) du hadde vist nåde: Behold din hustru hos deg [altså: ikke skill deg fra henne] og frykt Allah. Og du skjulte i din sjel, det Allah ville bringe frem og du fryktet mennesker, og Allah hadde større krav på at du fryktet Ham. Da Zaid oppnådde det han ønsket av henne (og skilte seg fra henne), lot Vi deg gifte deg med henne, så det ikke skulle være noen vanskelighet for de troende som angår deres adoptivsønners hustruer, når de har oppnådd av dem det de ønsker (og har fått skilsmisse). Og Allahs dom måtte oppfylles.

Zainab var Profetens (s.a.) kusine og av høy byrd, det var grunnen til at hun aldri kunne forlike seg med å være gift med Zaid bin Hâritha, den tidligere slave som Profeten (s.a.) hadde satt fri. Ekteskapet var blitt til på Profetens (s.a.) foranledning, selv om Zainab egentlig ønsket å ekte Profeten (s.a.). Profeten (s.a.) forsøkte å hindre Zaid i å skille seg fra henne, men forsøket ble mislykket, og Profeten (s.a.) så seg forpliktet til å ekte Zainab. Dermed ble det også klart, at ekteskap med en tidligere hustru til en adoptivsønn var tillatt, i motsetning til hva araberne mente.

33:39  Det skal ikke være noen vanskelighet for Profeten i de tingene som Allah har gjort bindende for ham. (Dette er) Allahs sedvane overfor dem som er gått bort før (ham), og Allahs dom er visselig (i samsvar med) utmerket bedømmelse,

Profetens (s.a.) ekteskap med Zainab fant sted etter en klar guddommelig befaling. Kritikere har forvansket beretningen om Profetens (s.a.) ekteskap med Zainab til ukjennelighet. De påstår at han (Profeten (s.a.)) en dag skulle ha sett henne uten slør og blitt forelsket i henne, hvoretter Zaid lot seg skille. Dette er i strid med de historiske kjennsgjerninger. Ytterligere må man huske at Zainab var Profetens (s.a.) kusine og flyktet til Madina sammen med de andre troende. Profeten (s.a.) må ha sett henne flere ganger før den guddommelige befaling om kvinnenes tilsløring kom.

33:40  (overfor dem) som forkynte Allahs budskap, og fryktet Ham og ikke fryktet noen annen enn Allah. Og Allah er tilstrekkelig til å holde regnskap.
33:41  Muhammad er ikke far til noen av deres menn, men han er Allahs Sendebud og profetenes segl, og Allah har viten om alle ting.

Det arabiske uttrykket for: "profetenes segl" er Khâtam al-nabijjîn. Khâtam betyr: "et segl, et stempel, et merke, den siste del av en ting, pryd, smykke, det beste og mest fullkomne" (Lane, Aqrab, Mufradât, Fath og Zurqânî). Meningen er klar: Profeten (s.a.) er ikke far til noen (rent fysiske) sønner, som har levd lenge nok til å bli fullvoksne menn (ridjâl), men han er de troendes far som Guds sendebud (se vers 7 i denne sûra), og han er profetenes segl, dvs. den åndelige far til kommende sendebud, som må være forsynt med hans segl; deres komme må være bekreftet av ham. Ordet "men" (lâkin) brukes også på arabisk for å fjerne en mulig tvil i det foregående. Den tvil som kunne oppstå her var ved tanken på den makkanske åpenbaring: "Det er visselig din fiende som er uten avkom" (sûra 108). Profeten (s.a.) har åndelig avkom, og han er den eneste som har det, for det er kun i hans menighet at det vil kunne oppreises disippel-profeter i avhengighet av ham uten noen ny lov, for den er blitt fullkommen i Qur'ânen, men for å tjene Qur'ânens lov. 'A'isja, Profetens (s.a.) hustru, har sagt: "Si: Han [Profeten (s.a.)] er profetenes segl, men ikke si: Det er ingen profet etter ham" (Manthûr). Profeten (s.a.) har selv sagt om sin sønn: "Om Ibrâhîm hadde levd, ville han ha blitt en sann profet" (Ibn Mâdja: Kitâb-al-Djanâ'iz). Den kommende Messias kalles da også for "Allahs profet" (Muslim).

33:42  Å dere troende, ihukom Allah meget,
33:43  og lovpris Ham morgen og kveld.
33:44  Det er Ham som sender Sine velsignelser over dere, og Hans engler (ber for dere), at Han må bringe dere ut av (all slags) mørke og inn i lyset, og Han er barmhjertig mot de troende.

Salla betyr om Gud: "å velsigne", når det brukes om engler, og om mennesker betyr det: "å be".

33:45  Deres hilsen på den dag, da de møter Ham, skal være: Salâm [Fred]. Og Han har beredt dem en ærefull belønning.
33:46  Å du Profet, Vi har visselig sendt deg som et vitne og en forkynner av gledelig budskap, og en advarer,
33:47  og som en som kaller til Allah på Hans befaling, og som en opplysende sol.

Profeten Muhammad (s.a.) er solen i det åndelige univers. Fra ham får alle andre deres lys (jf. at månen brukes om den kommende Messias, hvis lys i virkeligheten er Muhammads (s.a.) lys).

33:48  Og forkynn de troende det gledelige budskap, at de vil oppnå stor nåde fra Allah.

Den "store nåde" og den "ærefulle belønning" (vers 45) omtales nærmere i enkeltheter i 4:70 og følgende. Den "store nåde" omtales spesielt i 62:4-5 (Messias' komme) og tidspunktet antydes i 84:17-19 og 75:8-10.

33:49  Og følg ikke de vantro og hyklerne, og overse deres sårbarhet, og sett din lit til Allah (alene), og Allah er tilstrekkelig som Beskytter.
33:50  Å dere som tror, når dere har ektet troende kvinner, og deretter skiller dere fra dem, før dere har vært sammen med dem, påhviler det dere ikke å beregne noen ventetid (innen skilsmissen fullbyrdes), men forsyn dem (med noe godt) og send dem bort på skjønneste vis.
33:51  Å du Profet, Vi har visselig tillatt deg å ha dine hustruer som du har betalt deres medgift, og dem din høyrehånd besitter av dem Allah har gitt deg i krigsbytte, og dine farbrødres døtre og dine farsøstres døtre, og dine morbrødres døtre og dine morsøstres døtre, som har utvandret sammen med deg, og slik troende kvinne, som ofrer seg selv (for ekteskap) med Profeten, hvis Profeten (da også) ønsker å ekte henne. (Dette gjelder) utelukkende for deg, og ikke for de (andre) troende. Vi vet visselig det Vi har forordnet dem angående deres hustruer, og dem deres høyrehender besitter. (Dette forklares) for at det ikke skal være trangt i ditt bryst, og Allah er Tilgivende, Barmhjertig.

Profeten (s.a.) fikk tillatelse til å beholde sine hustruer, da de øvrige troende kun fikk tillatelse til å ha fire (se 4:4). Som et ledd i sitt profetiske verv ektet Profeten (s.a.) f.eks. døtre av høvdinger, hvis stamme dermed gikk over til Islâm. Verset kan ses i sammenheng med versene 29-30, hvor hans hustruer fikk valget mellom Gud eller denne verden. Sammenlikn også det følgende vers. Profeten (s.a.) er blitt anklaget for sanselighet, noe som er langt fra virkeligheten; alle hans hustruer, unntagen 'A'isja var enker etter tilhengere eller falne fiender. Profeten (s.a.) hadde absolutt makt og kunne ha tatt de hustruer han ville. At han ikke gjorde det, viser at hans ekteskap hadde en ganske annen motiv retning enn den fiendtligsinnede kritikere tillegger.

33:52  Du kan forskyve hvem du vil av dem, og du kan ta til deg hvem du vil, og hvem du ønsker (å ta tilbake) av dem du (midlertidig) har skilt deg fra; det hviler da ingen brøde på deg. Dette er den nærmeste (vei) til at deres øyne må kjøles, og at de ikke bedrøves, og at de blir tilfredse med det du har gitt dem. Og Allah vet det som er i deres hjerter, og Allah er Allvitende, Mild.