Koranen på norsk
Lytt, les, søk eller last ned Koranen med norsk oversettelse
Åpenbart etter Hidjra, antall rukú 40, vers 287
 | |
| 2:79 Og blant dem er det analfabeter som ikke kjenner Skriften, men bare deres egne (falske) begjær, og de bygger bare på formodninger. | |
 | |
| 2:80 Derfor ve over dem som skriver av Skriften med sine egne hender, og så sier: Dette er fra Allah, for å selge det for en ringe pris. Ve derfor over dem for hva deres hender har skrevet, og ve over dem for hva de har tjent.
Den vitenskapelige bibelkritikk har ført bevis for at Qur'ânen har rett i sin hevdelse. De mange varianter og tilføyelser i manuskriptene til det Gamle og det Nye Testamentet, aksepteres av kristelige vitenskapsmenn | |
 | |
| 2:81 Og de sier: Ilden skal ikke berøre oss unntagen noen få dager. Si: Har dere fått noe løfte fra Allah? For så vil ikke Allah bryte løftet Sitt. Eller sier dere om Allah det dere ikke vet? | |
 | |
| 2:82 Men nei, de som erverver seg ondt og som er omringet av sine synder, disse er Ildens beboere. Der skal de forbli i lang tid. | |
 | |
| 2:83 Og de som tror og handler rettferdig, disse er Hagens beboere. Der skal de forbli i evighet. | |
 | |
| 2:84 Og (husk den tid) da Vi opprettet en pakt med Israels barn: Dere skal ikke tilbe noen annen enn Allah, og (vise) godhet mot foreldre og slektninger og foreldreløse og fattige, og dere skal tale godt til mennesker og holde bønn (regelmessig) og gi Zakât. Men deretter vendte dere bort med motvilje, unntagen noen få av dere.
Zakât (renselse, vekst) er den skatt som renser den rikes eiendom, ved å gi den fattige. Dermed blir eiendommen tillatt for eieren, og det skapes økonomisk vekst i samfunnet. | |
 | |
| 2:85 Og (ihukom den tid) da Vi sluttet pakt med dere: Dere skal ikke utgyte hverandres blod eller utdrive deres egne ut av deres hjem. Deretter anerkjente dere (pakten), og dere bar selv vitnesbyrd (om det). | |
 | |
| 2:86 Men dere er slike som dreper hverandre og driver ut en del av deres egne ut av deres hjem, idet dere hjelper hverandre i synd og overtredelse. Men hvis de kommer til dere som fanger, så løskjøper dere dem, enda det var forbudt for dere å drive dem ut. Vil dere da tro på én del av Skriften og fornekte den andre? Det er da ikke noen annen belønning for dem som handler slik, enn skjensel i dette liv, og på Oppstandelsens dag skal de bli overgitt til den strengeste straff. Og Allah er ikke uvitende om hva dere gjør.
Det var tre jødiske stammer i Madîna og to hedenske. De to jødiske stammer var forbundet med den hedenske Aus-stammen i kamp mot den tredje, som var alliert med den hedenske Khazradj-stammen. Da en jøde etter Moseloven ikke kunne være slave hos en hedning, løskjøpte jødene i fellesskap de jøder som ble gjort til slaver som følge av kampene. Her gjøres det oppmerksom på, at det er forbudt for jødene å krige med hverandre. | |
 | |
| 2:87 Disse er de som har kjøpt det nåværende livet for det kommende. Derfor skal straffen ikke mildnes for dem, og de skal ikke hjelpes. | |
 | |
| 2:88 Vi ga visselig Moses Skriften og lot sendebudene følge i hans fotspor, og Vi ga Îsâ [Jesus], Marias sønn, de klare tegn og styrket ham med den Hellige ånd. Vil dere da, hver gang det kommer et sendebud til dere med det deres sjeler ikke begjærer, være overmodige? Og noen av dem forkastet dere, og andre forsøkte dere å drepe.
Visse kristne har benyttet dette verset for å hevde en særstilling for Jesus. Men "klare tegn" bringes av enhver profet, se vers 93 eller 40:23. "Den Hellige ånd" betyr i Qur'ânen, den engel som bringer åpenbaringen, eller: Guds åpenbarte ord - og skjenkes ikke bare profetene (se 16:103), men også de sanne troende (se 58:23). Verset her viser at Moses var en lovgivende profet, mens de etterfølgende israelittiske profeter, inkludert Jesus, fulgte "i hans fotspor". | |
 | |
| 2:89 Og de sier: Våre hjerter er svøpt i omslag. Nei, Allah har forbannet dem for deres vantro, og lite er det som de tror. | |
 | |
| 2:90 Og etter at en Bok er kommet til dem fra Allah, som bekreftelse på det de hadde, og de pleide før å be om hjelp mot de vantro, og etter at det som de kjente var kommet til dem, forkastet de det. Allahs forbannelse er derfor over de vantro. | |
 | |
| 2:91 Ondt er det de har solgt sine sjeler for - at de forkaster det som Allah har åpenbart, (og) gjør opprør (av misunnelse) over at Allah sender Sin nåde til hvem Han vil av Sine tjenere. Derfor bringer de vrede over vrede ned over seg, og for de vantro vil det være en ydmykende straff.
Jødene kunne ikke forestille seg at Gud skulle utvelge en ikke-jøde som profet. | |
 | |
| 2:92 Og når det blir sagt til dem: Tro på det som Allah har åpenbart, sier de: Vi tror på det som er blitt åpenbart oss, og de forkaster det som er (åpenbart) unntagen det. Og det er (dog) sannheten som bekrefter det de har. Si: Hvorfor forsøkte dere da å drepe Allahs profeter tidligere, om dere (virkelig) var troende? | |
 | |
| 2:93 Og visselig kom Moses til dere med de klare tegn, men deretter tok dere kalven for tilbedelse i hans fravær, og dere var urettferdige. | |
 | |
| 2:94 Og (husk den tid) da Vi opprettet en pakt med dere og lot (fjellet) Tûr heve seg over dere, (og sa): Hold fast ved det som er blitt gitt dere med styrke, og hør etter. De svarte: Vi hører og vi er ulydige. Og deres hjerter var fylt av attrå til kalven på grunn av deres vantro. Si: Ondt er det deres tro påbyr dere, om dere (da) er troende. | |
 | |
| 2:95 Si: Om det kommende livs oppholdssted hos Allah er for dere alene - med utelukkelse av andre mennesker, så ønsk dere døden om dere er sannferdige.
En slik oppfordring til en annen part om å delta i bønn sammen med ens eget parti, om at Allah tilintetgjør løgneren og lar den sanne leve, finner vi også i 3:67. En slik bønn kalles Mubâhala. | |
 | |
| 2:96 Men de vil aldri ønske seg den på grunn av det deres hender har sendt i forveien. Og Allah kjenner de urettferdige.
De vil møte konsekvensene av deres handlinger i fremtiden. | |
 | |
| 2:97 Og du vil visselig finne at de, mer enn noen av avgudsdyrkerne, er de begjærligste mennesker etter (dette) liv. Enhver av dem ønsker at han måtte leve i tusen år. Men det ville ikke holde straffen borte fra ham, at han fikk skjenket (så langt) liv. Og Allah ser (alt) det de gjør. | |
 | |
| 2:98 Si: Den som er en fiende av Gabriel - for han er visselig den, som på Allahs bud har åpenbart denne [Qur'ânen] til ditt hjerte, som en bekreftelse på det som var før den, og er rettledning og gledelig budskap for de troende. | |
 | |
| 2:99 Så den som er en fiende av Allah og Hans engler og Hans sendebud og Gabriel og Mikael, (skal vite) at Allah visselig er en fiende av de vantro.
Jødene mente at Gabriel var engel for krig og blodsutgytelse, selv om det Gamle Testamentet også erklærer at Gabriel var åpenbaringens engel (Daniel 8:16). Mikael, en annen av erkeenglene, var jødenes yndling og nevnes her, for at muslimene ikke skal gjengjelde jødenes hat til Gabriel med hat til deres yndlings engel. Også det Nye Testamentet betrakter Gabriel som åpenbaringens engel (Lukas 1:19, 26). | |
 | |
| 2:100 Og Vi har visselig åpenbart deg de klare tegn, og ingen forkaster dem unntagen de opprørske. | |
 | |
| 2:101 Hva! Hver gang de slutter en pakt, vil en del av dem forkaste den? Nei, de fleste av dem tror ikke. | |
 | |
| 2:102 Og (hver gang) et sendebud kommer til dem fra Allah, som bekreftelse på det de har, kaster en del av dem som har mottatt Skriften, Allahs Bok bak ryggene sine, som om de ikke visste. | |
 | |
| 2:103 Og de [jødene] følger det som opprørerne foreleste under Suleimans [Salomos] kongedømme - og Salomo var ikke vantro, men opprørerne var vantro, og lærte folk falskhet og bedrag. Og (de mener også å følge) det som ble åpenbart de to englene i Babylon, Hârût og Mârût. De to lærte ingen før de hadde sagt: Vi er bare en prøvelse (fra Allah), forkast (oss) derfor ikke. Altså lærte de av dem, det som skilte en mann fra hans hustru, dog kunne de ikke skade noen med det, unntagen på Allahs bud. Men (jødene her) lærer det som skader dem, og ikke gjør dem noe godt. Og de vet visselig at den som tilkjøper seg dette (livet), ikke har noen andel i det kommende (liv). Og ondt er visselig det de selger sjelene sine for, om de bare visste.
Hârût og Mârût betyr henholdsvis "den som sønderriver" og "den som sønderbryter". Jødene på Profetens (s.a.) tid anklages for å følge 1) deres eksempel som beskyldte Salomo for avgudsdyrkelse, men selv var skyldige - og 2) jødenes eksempel under det babylonske eksil, da disse søkte hemmelig allianse med perserne. Med ordene "det som skilte en mann fra hans hustru", hentydes til jødenes hemmelige selskaper, hvor kun menn hadde adgang. Med Hârût og Mârût henvises det sikkert til Haggai og Sakaria (se Ezra 5:1). | |
 | |
| 2:104 Og om de hadde trodd og (handlet) rettferdig, så hadde belønningen fra Allah visselig vært bedre, om de bare visste. | |