Koranen på norsk
Lytt, les, søk eller last ned Koranen med norsk oversettelse
Åpenbart etter Hidjra, antall rukú 40, vers 287
 | |
| 2:261 Og (ihukom den tid) da Abraham sa: Min Herre, vis meg hvordan Du gir liv til de døde. Han sa: Har du da ikke trodd? Han [Abraham] sa: Jo, men (jeg spør dette) for at mitt hjerte skal bli beroliget. Han sa: Ta da fire fugler og gjør dem vant til deg. Sett så hver enkelt av dem på et fjell. Og kall så på dem; de vil komme til deg i hast. Og vit at Allah visselig er den Allmektige, den Allvise.
At Abraham skulle gjøre fuglene "vant til seg" vil si at han skal dressere dem. Når mennesket ved dressur kan få makt over en del av skapningen, hvor meget må skapningens Frembringer og Herre da ikke ha makt til å gi liv til de døde? Verset kan også være en profeti om at Makka skulle bli universell valfartssentrum, til hvor folk vil strømme fra alle fire verdenshjørner ("fugl" brukes ofte om åndelig høyt utviklede mennesker). | |
 | |
| 2:262 De som gir sin eiendom ut for Allahs sak, likner et såkorn som setter syv aks, i hvert aks er det hundre såkorn. Og Allah mangfoldiggjør (det) for hvem Han vil, og Allah er Altomfattende, Allvitende. | |
 | |
| 2:263 De som gir sin eiendom ut for Allahs sak, og som så ikke følger sin gave opp med retthaveriskhet og urett, dem tilkommer deres lønn hos deres Herre, og ingen frykt skal komme over dem, og de skal ikke sørge. | |
 | |
| 2:264 Sømmelig tale og tilgivelse er bedre enn en almisse som følges opp med urett. Og Allah er Uavhengig, Nådig. | |
 | |
| 2:265 Å dere som tror, gjør ikke deres almisser til intet ved retthaveriskhet og urett, liksom den som gir sin eiendom for å bli sett av mennesker, og som ikke tror på Allah og den Ytterste dag. Han likner en glatt klippe som det ligger et lag jord over. Når da styrtregnet rammer den, lar det den ligge igjen naken og hard. De har ikke makt over noe av det de har fortjent seg. Og Allah rettleder ikke det vantro folk. | |
 | |
| 2:266 Men de som gir sin eiendom ut for å søke Allahs velbehag og styrking av sine sjeler, likner en hage på opphøyet grunn. Styrtregnet rammer den, og den gir sine frukter to ganger. Og om styrtregnet ikke rammer den, så er lett regn tilstrekkelig. Og Allah ser hva dere gjør. | |
 | |
| 2:267 Ville noen av dere ønske at han hadde en hage med palmer og druer, med floder strømmende gjennom den, og med alle slags frukter for ham i den, mens alderdommen rammet ham, og han hadde svakelig avkom, og at en virvelvind med ild slo ned på den og sved den av? Slik gjør Allah tegnene tydelige for dere, så dere kan tenke etter. | |
 | |
| 2:268 Å dere som tror, gi ut av de gode ting som dere har fortjent dere, og av det som Vi har frembrakt for dere av jorden, og søk ikke ut det dårlige av det til å gi ut, når dere ikke selv vil motta det uten å lukke øynene (av skam). Og vit at Allah er Uavhengig, all lovprisning Verdig. | |
 | |
| 2:269 Satan lover dere fattigdom og påbyr dere det skjendige, men Allah utlover dere tilgivelse fra Seg og nåde, og Allah er Altomfattende, Allvitende. | |
 | |
| 2:270 Han gir visdom til den Han vil. Og den som blir gitt visdom, er visselig blitt gitt mangfoldig godt. Og ingen vil betenke det, unntagen de forstandige. | |
 | |
| 2:271 Og hva dere enn gir ut, og hvilket løfte dere enn har avlagt - Allah vet det visselig. Og det finnes ingen hjelpere for de urettferdige. | |
 | |
| 2:272 Om dere åpenbarer almissene, så er det fortreffelig, men om dere holder dem skjult idet dere gir dem til de trengende, så er det (enda) bedre for dere. Og Han vil ta deres synder fra dere, og Allah vet godt hva dere gjør. | |
 | |
| 2:273 Det påhviler ikke deg å rettlede dem på den rette vei, men (det er) Allah (som) rettleder hvem Han vil. Og hva dere enn gir ut av godt er for deres egne sjeler, og dere gir bare ut for å søke Allahs nåde. Og hva dere gir ut av godt, det skal gjengjeldes dere, og dere skal ikke lide urett. | |
 | |
| 2:274 (Slike almisser er) til de fattige, som holdes tilbake for Allahs sak, idet de ikke er i stand til å reise omkring i landet. Den uvitende regner dem for velstående fordi de avholder seg (fra tigging). Du vil kjenne dem på deres utseende; de ber ikke uforskammet hos folk. Og hva dere gir ut av godt, sannelig Allah er vitende om det. | |
 | |
| 2:275 De som gir ut av sin eiendom ved natt og dag, hemmelig og offentlig, har deres lønn hos deres Herre, og over dem skal det ikke komme frykt, og de skal ikke sørge. | |
 | |
| 2:276 De som oppeter rente, holder ikke (ved noe standpunkt), men på en måte som den, som Satan har slått med vanvidd holder ved. Slik (skal det være) fordi de sier: Rente er bare det samme som handel, når Allah dog har tillatt handel, men forbudt rente. Den som da formaningen kommer til fra hans Herre, og han så avholder seg fra det, han skal beholde det fortidige, og hans sak er hos Allah. Men de som vender tilbake (til rente), disse er Ildens beboere. De skal forbli i den i lang tid. | |
 | |
| 2:277 Allah tilintetgjør rente og mangfoldiggjør almissene. Og Allah elsker ikke enhver vantro, synder. | |
 | |
| 2:278 Sannelig, de som tror og handler rettferdig og holder bønn (regelmessig) og betaler Zakât, har deres lønn hos deres Herre. Over dem skal det ikke komme frykt, og de skal ikke sørge. | |
 | |
| 2:279 Å dere som tror, frykt Allah, og la hvile det som er igjen av rente, om dere er troende. | |
 | |
| 2:280 Og om dere ikke gjør det, motta så en krigserklæring fra Allah og Hans Sendebud. Og om dere angrer, så skal dere ha deres kapital. Dere skal ikke gjøre urett, og det skal ikke gjøres dere urett.
Det innvendes ofte at økonomi uten rente er umulig. I Islâms blomstringstid tilhørte verdenshandelen de islamske stater, og da var renteforbudet gjennomført. Islâm krever at et renteforbud må ses i sammenheng med hele den økonomiske politikken. Målet er et samfunn hvor den private eiendomsrett er bevart, mens kapitalismens utskeielser samtidig forhindres ved utjevning av rikdom og samarbeid. Fattigskatten, Zakât, tjener en slik utjevning. Dessuten omfatter den islamske arveloven, at eiendom deles opp i hver generasjon, slik at økonomisk samarbeid nødvendiggjøres. Renteforbudet medfører ytterligere at en enkelt person ikke kan reise kapital til større bedrifter, derfor må flere gå sammen i et aksjeselskap eller annet kooperativt system og dele gevinst eller tap. Det fortjener ytterligere å bemerkes at store kriger umulig kunne føres lenge, såfremt statene ikke kunne reise stor kapital på rentebasis. | |
 | |
| 2:281 Og om en (skyldner) er i vanskeligheter, så (gi ham) utsettelse til (det er) lettelse (i hans forhold). Og om dere ettergir (skylden) som almisse, så er det bedre for dere, om dere bare visste. | |
 | |
| 2:282 Og frykt den dag da dere skal vende tilbake til Allah. Så skal enhver sjel gjengjeldes med det den har fortjent, og de skal ikke lide urett. | |
 | |
| 2:283 Å dere troende, når dere stifter gjeld innbyrdes til en fastsatt tid, så skriv det ned. Og en skriver skal i deres nærvær skrive som rett og riktig er. Og en skriver skal ikke nekte å skrive som Allah har lært ham. La ham da skrive, og la skyldneren diktere. Og han skal frykte Allah, sin Herre, og ikke forminske det i noe. Og om skyldneren er enfoldig eller svakelig eller ikke er i stand til å diktere, så skal hans formynder diktere med rimelighet. Og ta to vitner fra deres menn, og om det ikke er to menn, så en mann og to kvinner av dem som behager dere som vitner, slik at - om en av dem feiler - den andre kan bringe den første på (rette) tanker. Og vitnene må ikke vegre seg når de tilkalles. Og bli ikke trette av å skrive (beløpet), det være seg lite eller stort, tillike med fristen. Det er rettferdigst i Allahs øyne, og bedre som vitnesbyrd og fremmende mot tvil. (Derfor skal dere skrive), om det da ikke dreier seg om øyeblikkelig handel som dere avslutter innbyrdes. I dette tilfelle hviler det ingen skyld på dere om dere ikke skriver ned. Og ta vitner når dere handler med hverandre, og det må ikke skje skriveren skade, og heller ikke vitnet. Og om dere gjør det, så er det ulydighet fra deres side. Og frykt Allah. Og Allah gir dere viten, og Allah kjenner nøye alle ting.
Verset gjør selv oppmerksom på hvorfor det kreves to kvinnelige vitner for et mannlig. Det er ikke tale om at kvinnen betraktes som underlegen. Men da kvinnene sjelden deltok i forretninger og derfor ikke forstod seg så godt på handelstransaksjoner, var det - som det sies - mulighet for at visse ting ble misforstått. Som en særlig sikkerhetsforanstaltning skal det i hvert fall tas to kvinnelige vitner for et mannlig. Det kan tilføyes at kvinner ofte er mer følelsesbetonede i deres innstilling - og dette skal så absolutt ikke forstås nedsettende - og derfor vil være tilbøyelige til å ta personlige, fremfor saklige hensyn. Begrunnelsen for å ta to kvinnelige vitner ses også av at kvinner levde avsondret i deres hjem. | |
 | |
| 2:284 Og om dere er på reise og ikke finner en skriver, så skal det holdes løfte med sikkerhet. Og om en betror den andre noe (som pant), så skal den som har fått det betrodd, gi det betrodde tilbake, og han skal frykte Allah, sin Herre. Og skjul ikke vitnesbyrdet. Og den som skjuler det, hans hjerte er sannelig syndig, og Allah vet hva dere gjør. | |
 | |
| 2:285 Allah tilhører (alt) som er i himlene og på jorden. Og enten dere åpenbarer det som er i deres hjerter, eller skjuler det, vil Allah stille dere til regnskap for det. Så vil Han tilgi hvem Han vil, og straffe hvem Han vil. Og Allah er mektig over alle ting.
Uttrykket "hvem Han vil", betyr ikke at Gud hersker som en vilkårlig despot. Uttrykket betyr kun at Han handler i overensstemmelse med den lov som er uttrykk for Hans vilje, som Han har åpenbart i Qur'ânen. Gud er Mâliki-jawmid-Dîn: Dommedagens Hersker (se sûra 1). Se også 6:161: "Den som bringer en god gjerning, han skal ha tifold igjen, og den som bringer ond gjerning, skal kun gjengjeldes med det samme." | |
 | |
| 2:286 Sendebudet tror på det som er åpenbart ham fra hans Herre, og (likeledes) de troende; alle tror de på Allah og Hans engler og Hans bøker og Hans sendebud, (og sier): Vi gjør ikke forskjell på noen av Hans sendebud. Og de sier: Vi hører, og vi adlyder. Vår Herre, (gi oss) Din tilgivelse, og til Deg vender vi tilbake. | |