Koranen på norsk
Lytt, les, søk eller last ned Koranen med norsk oversettelse
Åpenbart etter Hidjra, antall rukú 40, vers 287
 | |
| 2:27 Sannelig, Allah forsmår ikke å bruke en liknelse, enten det er en mygg eller noe enda mindre. De som tror, vet at det er sannheten fra deres Herre, mens de vantro sier: Hva vil Allah med denne liknelsen? Dermed dømmer Han mange som villfarne, og dermed rettleder Han mange, men bare de opprørske dømmer Han som villfarne.
Fauq betyr både "over" og "under", "større" eller "mindre". Sammenhengen viser at sistnevnte betydningen bør velges her. Judhillu betyr ikke bare "villede", men også "dømme som villfaren" eller "etterlate i villfarelse". Dette er i overensstemmelse med autoriteter som Lane og Kashshâf. I vers 8 er "forsegling" da også en straff for deres vantro. | |
 | |
| 2:28 De som bryter pakten med Allah etter å ha sluttet den, og som oppløser det som Allah har befalt å sammenslutte, og som stifter ufred på jorden - disse er de tapende.
"Hva Allah har befalt å sammenslutte" betyr alle bånd mellom slektningene, rike og fattige, troende osv. Også båndet mellom tro og handling, bud og lydighet osv. | |
 | |
| 2:29 Hvordan kan dere fornekte Allah? Når dere dog var uten liv, og Han ga dere livet. Deretter lar Han dere dø, og så skjenker Han dere livet igjen, og så vil dere sendes tilbake til Ham. | |
 | |
| 2:30 Han er den som har skapt alt som er på jorden for dere. Deretter vendte Han Seg mot himmelen, og Han fullendte den som syv himler, og Han vet om alle ting. | |
 | |
| 2:31 Og (ihukom) da din Herre sa til englene: Jeg vil innsette en stattholder på jorden, sa de: Vil Du anbringe et vesen som vil stifte ufred og utgyte blod der? - når vi dog lovpriser Deg og opphøyer Din Hellighet. Han svarte: Sannelig, Jeg vet det dere ikke vet.
Innvendingen er ikke mot Guds plan om å sette en stedfortreder på jorden. Men nødvendigheten av det, vises ved at det også vil være mennesker der som begår ulovligheter. | |
 | |
| 2:32 Og Han lærte Adam alle navn, og etterpå viste Han englene det, og sa: Si Meg deres navn om dere er sanndru.
"Navnene" er urspråkets grunnlag hvorav alle andre språk har sitt utspring. Verset sier at Gud lærte mennesket å tale. Talen er det som skiller mennesket fra andre skapninger. Navnene kan også bety Guds attributter: "de skjønneste navnene" som Qur'ânen ofte sier. Merk at Qur'ânen ikke sier at Adam var det første mennesket, han var Khalifa, dvs. stattholder, egentlig etterfølger. Profet Muhammad (må Allahs fred og velsignelser være med ham) har sagt at det har vært hundretusener "Adam'er" før vår Adam (jf. Ibn 'Arabî: Futûhat, III, 607). Adam var den første profet etter Islâms lære. | |
 | |
| 2:33 De svarte: Hellig er Du (og uten mangler). Vi har ingen viten utover det Du har lært oss, for Du er sannelig den Allvitende, den Allvise. | |
 | |
| 2:34 Han sa: Adam, meddel dem deres navn, og etter at han hadde meddelt dem deres navn, sa Han: Sa Jeg dere ikke at Jeg kjenner himlenes og jordens hemmeligheter, og Jeg vet hva dere viser frem og hva dere skjuler. | |
 | |
| 2:35 Og da Vi sa til englene: underkast (dere) Adam, så underkastet de. Men Iblîs gjorde det ikke. Han avslo og var stolt, for han var en av de vantro.
Iblîs betyr egentlig "den som er fortvilet (med hensyn til Guds nåde)". Sjaitân (Satan) betyr "motstander". Qur'ânen skiller mellom Iblîs og Satan, som prøver å bringe Adam i fristelse. Iblîs er den som oppfordrer til det onde - i motsetning til englene som oppfordrer og tilskynder til det gode. Iblîs er aldri et menneske. Satan brukes ofte om mennesker i Qur'ânen. Han er sikkert Adams erkefiende og stammer fra en tidligere (før homo sapiens) levetid, på den tid en utdøende rase. Isdjodû betyr: "Falle ned for Gud". Ordet brukes også om total underkastelse. | |
 | |
| 2:36 Og Vi sa: Å Adam, bo du og din hustru i hagen, og spis rikelig hvor dere vil i den, men kom ikke nær dette treet, for da blir dere urettferdige. | |
 | |
| 2:37 Men Satan fikk dem til å snuble ved det, og drev dem bort fra (den tilstanden) de var i, og Vi sa: Gå bort (som) hverandres fiender, og på jorden er det et hjem og dere skal dra nytte til en bestemt tid. | |
 | |
| 2:38 Deretter lærte Adam noen ord (om bønn) fra sin Herre, og Han vendte Seg (nådig) til ham, sannelig Han er den som stadig vender Seg (i nåde), den Barmhjertige. | |
 | |
| 2:39 Vi sa: Gå alle ut herfra, og de som følger Min rettledning, når det kommer rettledning fra Meg, over dem skal det ikke komme frykt, og de skal ikke sørge. | |
 | |
| 2:40 Og de som er vantro og nekter Våre tegn, de er Ildens beboere, og der vil de forbli i lang tid.
Ord som khuld og abad betyr ikke "evighet" eller "evig", men betegner "en lang periode" (Aqrab & Mufradât). | |
 | |
| 2:41 Å Israels barn, ihukom den nåde, som Jeg skjenket dere, og oppfyll pakten med Meg, så vil Jeg oppfylle pakten med dere, og frykt Meg alene. | |
 | |
| 2:42 Og tro på det som Jeg åpenbarte til bekreftelse på det som er hos dere, og vær ikke de første til å fornekte det, og selg ikke Mine tegn for en ringe pris, og frykt Meg alene.
Kan også oversettes: "Vær ikke de første til å fornekte ham", dvs. Muhammad (s.a.). Såvel jøder, som kristne, har i deres hellige skrifter, i Bibelen, profetier om den Hellige Profetens komme. I 5. Mosebok, kap.18, v.18 lover Gud Moses "en profet lik deg (dvs. en lovgivende profet), som skal stå frem av dine brødre" (ismaelittene). Denne profet ventes etter den gjenkomne Elias og Messias (se Joh., kap.1 og Apost. Gjerninger, kap. 3). Jesus profeterer også om hans komme, jf. profetiene i Joh. evang. om "talsmannen", som ikke kan være "den Hellige ånden", da det tales om "en annen talsmann". Beskrivelse av "talsmannen" viser også at det er "denne profet" (5. Mosebok, 18:18 og Joh.ev. kap.1) som det er snakk om. Den første kristne menighet ventet også "talsmannen" som en profet. Kirkehistorien beviser dette: I det 3. årh. hevdet Mani og Montanus å være "talsmannen". Mange kristne antok da også Muhammad (s.a.) som den utlovede profeten. Sammenlikn sûra 46:11 og 61:7. | |
 | |
| 2:43 Og bland ikke sannheten med løgn, så skjul ikke sannheten enda dere vet. | |
 | |
| 2:44 Og hold bønn (regelmessig) og betal Zakât, og underkast dere sammen med dem som underkaster seg.
Zakât er en skatt på kontanter, formue osv. (fra et minstemål), som i et år har vært i personens eie uten å ha vært brukt. Zakât skal kreves fra "de rike for å vende tilbake til de fattige", som Profet Muhammad (må Allahs fred og velsignelser være med ham) sa. Denne må holdes skilt fra sadaqah, dvs. frivillig almisse, og andre former for infâq (bidrag til religionen). | |
 | |
| 2:45 Vil dere påby mennesker rettferdighet og glemme dere selv, når dere dog leser Skriften? Hvorfor forstår dere da ikke? | |
 | |
| 2:46 Og søk bistand i tålmodighet og bønn. Og det er sannelig vanskelig, unntagen for de ydmyke, | |
 | |
| 2:47 de som er sikre på at de vil møte sin Herre, og at de skal vende tilbake til Ham. | |
 | |
| 2:48 Å Israels barn, ihukom den nåde som Jeg skjenket dere, og at Jeg utmerket dere fremfor (andre) folkeslag. | |
 | |
| 2:49 Og frykt den dag da ingen sjel kan utrette noe for en annen, og da ingen forbønn vil bli mottatt fra den, og da ingen rettferdiggjørelse vil bli antatt for den, og de vil ikke bli hjulpet.
I dette vers avvises enhver form for forsoningslære. "Ingen kan bære en annens byrde" som Qur'ânen ellers flere steder lærer. Islâm lærer at f.eks. Guds profeter kan få adgang til Sjafâ'at: forbønn. Men som dette ordet angir (Sjafâ'at: knytte sammen parvis), forutsetter en slik forbønn, at man har knyttet seg fullstendig til en profet og etterlever hans lære. | |
 | |
| 2:50 Og (ihukom den tid) da Vi frelste dere fra Faraos folk, som påla dere en hard straff, idet de drepte deres sønner og lot deres kvinner leve. Og i dette var det en stor prøvelse fra deres Herre. | |
 | |
| 2:51 Og (husk den tid) da Vi delte havet for dere og reddet dere (ved det), men Vi lot Faraos folk drukne mens dere så på.
Gud førte israelittene til havet da det var fjære. Og når Farao og hans hær nådde frem, skiftet tidevannet. Da tidevannet reguleres etter guddommelige lover, og da Gud førte de to folk til havet på disse bestemte tidspunkter, tilskrives hele begivenheten direkte Gud. | |
 | |
| 2:52 Og da Vi lovte Môsâ [Moses] førti netter (til møte på fjellet), deretter tilba dere kalven i hans fravær, og dere var urettferdige. | |