Koranen på norsk‎

Lytt, les, søk eller last ned Koranen med norsk oversettelse

< Søk: >
Velg kapittel » download
cancel
1. Al-Fâtihah2. Al-Baqarah
3. Âl-´Imrân4. Al-Nisâ
5. Al-Mâ´idah6. Al-An´âm
7. Al-A´râf8. Al-Anfâl
9. Al-Tauba10. Jûnus
11. Hûd12. Jûsuf
13. Al-Ra´d14. Ibrâhîm
15. Al-Hidjr16. Al-Nahl
17. Banî Isrâ´îl18. Al-Kahf
19. Mariam20. Tâhâ
21. Al-Ambijâ22. Al-Hadjdj
23. Al-Mu´minûn24. Al-Nûr
25. Al-Furqân26. Al-Sju´arâ
27. Al-Naml28. Al-Qasas
29. Al-´Ankabût30. Al-Rûm
31. Luqmân32. Al-Sadjdah
33. Al-Ahzâb34. Al-Sabâ
35. Al-Fâtir36. Jâ Sîn
37. Al-Sâffât38. Sâd
39. Al-Zumar40. Al-Mu´min
41. Hâ Mîm Sadjdah42. Al-Sjûrâ
43. Al-Zukhruf44. Al-Dukhân
45. Al-Djâthija46. Al-Ahqâf
47. Muhammad48. Al-Fath
49. Al-Hudjurât50. Qâf
51. Al-Dhârijât52. Al-Tûr
53. Al-Nadjm54. Al-Qamar
55. Al-Rahmân56. Al-Wâqi´ah
57. Al-Hadîd58. Al-Mudjâdilah
59. Al-Hasjr60. Al-Mumtahanah
61. Al-Saff62. Al-Djumu´ah
63. Al-Munâfiqûn64. Al-Taghâbun
65. Al-Talâq66. Al-Tahrîm
67. Al-Mulk68. Al-Qalam
69. Al-Hâqqah70. Al-Ma´âridj
71. Nûh72. Al-Djinn
73. Al-Muzzammil74. Al-Muddaththir
75. Al-Qijâmah76. Al-Dhar
77. Al-Mursalât78. Al-Naba
79. Al-Nâzi´ât80. Al-´Abasa
81. Al-Takwîr82. Al-Infitâr
83. Al-Tatfîf84. Al-Insjiqâq
85. Al-Burûdj86. Al-Târiq
87. Al-A´lâ88. Al-Ghâsjijah
89. Al-Fadjr90. Al-Balad
91. Al-Sjams92. Al-Lail
93. Al-Dhuhâ94. Al-Insjirâh
95. Al-Tîn96. Al-´Alaq
97. Al-Qadr98. Al-Bajjinah
99. Al-Zilzâl100. Al-´Âdijât
101. Al-Qâri´ah102. Al-Takâthur
103. Al-´Asr104. Al-Humazah
105. Al-Fîl106. Al-Quraisj
107. Al-Mâ´ûn108. Al-Kauthar
109. Al-Kâfirûn110. Al-Nasr
111. Al-Lahab112. Al-Ikhlâs
113. Al-Falaq114. Al-Nâs
14: Ibrâhîm
Åpenbart før Hidjra, antall rukú 7, vers 53
14:1  I Allahs navn, den Nåderike, den Barmhjertige.
14:2  Alif Lâm Râ (Jeg er Allah, den Altseende). (Dette er) en Bok, som Vi har åpenbart deg, for at du kan føre menneskeheten ut av mørkets dyp og inn i lyset, ved deres Herres befaling, til den Allmektiges, den Prisverdiges vei.

Se notene til 2:2 og deretter 10:2.

14:3  Allahs (vei), som alt i himlene og på jorden tilhører. Og ve over de vantro for den strenge straff,
14:4  dem som foretrekker det nåværende liv fremfor det kommende, og som holder (andre mennesker) borte fra Allahs vei og ønsker (å se) den krum. Det er disse som har gått langt inn i villfarelse.
14:5  Og Vi har ikke sendt noe sendebud, uten (å ha åpenbart for ham) på hans eget folkespråk, for at han skal kunne klargjøre (Våre bud) for dem. Og Allah dømmer dem Han vil som villfaren, og rettleder dem Han vil. Og Han er den Allmektige, den Allvise.
14:6  Og Vi sendte Moses med Våre tegn, (idet Vi sa): Før ditt folk ut av mørkets dyp og inn i lyset, og minn dem om Allahs dager (som brakte velsignelser over noen og straff over andre). Sannelig, i dette er det tegn for enhver tålmodig (og) takknemlig (person).
14:7  Og (husk) den tid, da Moses sa til sitt folk: Ihukom Allahs nåde mot dere, da Han reddet dere fra Faraos folk, som hjemsøkte dere med en ond straff, (de) drepte deres sønner og lot deres kvinner leve. Og i dette var det en stor prøvelse fra deres Herre.
14:8  Og (husk også den tid) da deres Herre meddelte dere (gjennom profetene): Hvis dere er takknemlige (for Mine velsignelser), så vil Jeg visselig mangfoldiggjøre dem for dere, men hvis dere er utakknemlige, så er Min straff visselig streng.
14:9  Og Moses sa: Hvis dere er vantro, dere og alle de som er på jorden tilsammen, (kan dere ikke gjøre Allah noen skade), for Allah er sannelig Selvtilstrekkelig, Prisverdig.
14:10  Har ikke budskapet kommet til dere om dem før dere, Noahs, 'Âds og Thamûds folk og de etter dem? Ingen kjenner til dem (nå) bortsett fra Allah. Deres sendebud kom til dem med klare tegn, men de forkastet dem. De sa: Vi tror ikke på det dere er blitt sendt med og sannelig er vi i en foruroligende tvil om det dere kaller oss til.

Det uttrykket som vi her har oversatt med: "de forkastet dem", betyr egentlig ordrett oversatt: "de sendte deres hender tilbake til deres munner", idet det enten kan bety at de holdt deres hender opp for deres egen munn i forgitt forbløffelse over sendebudenes forkynnelse, eller at de søkte å bringe dem til taushet ved å holde dem for munnen. Jad (hånd) kan imidlertid brukes i betydning: "nåde, gave", og uttrykket betyr da, at de vantro så å si kaster profetenes nådegaver tilbake i deres ansikt, altså de forkaster dem.

14:11  Deres sendebud sa: Er det om Allah, himlenes og jordens Skaper, dere er i tvil om? Han kaller på dere for å tilgi noen av deres synder og gi dere utsettelse til en fastsatt tid. De svarte: Dere er ikke annet enn mennesker liksom oss. Dere ønsker å vende oss bort fra det våre forfedre pleide å tilbe. Gi oss et klart bevis, (hvis dere har rett).

Allah tilgir selvfølgelig alle synder. At det her sies: "noen av deres synder", hentyder til at hvis det er øvet ondt mot en person, tilgir Gud, først når den skadede person har tilgitt. Når synderen ber den forurettede om tilgivelse, beveger Han denne til å tilgi.

14:12  Deres sendebud sa til dem: Sannelig er vi mennesker slik som dere, men Allah viser Sin nåde til dem Han vil av Sine tjenere. Og det tilkommer ikke oss å gi dere bevis uten Allahs tillatelse. Og til Allah skal de troende sette sin lit.
14:13  Og hvorfor skulle ikke vi sette vår lit til Allah, når Han har rettledet oss med hensyn til våre veier? Sannelig, vi vil i tålmodighet holde den smerte dere påfører oss. Og til Allah skal de som vil sette sin lit (til noen), (sette) sin lit.
14:14  Og de vantro, sa til deres sendebud: Sannelig skal vi drive dere ut av vårt land, om dere ikke vender tilbake til vår religion! Og da åpenbarte deres Herre for dem: Sannelig, Vi vil tilintetgjøre de urettferdige.
14:15  Og sannelig skal Vi la dere bo i landet etter dem. Dette (løftet) er for den som frykter å stå (til ansvar) overfor Meg og som frykter Min advarsel.
14:16  Og de ba om sin seier, og enhver hovmodig fiende (av sannhet) ble tilintetgjort.
14:17  Utover denne (nåværende straff) er Helvete, og han skal gis kokende vann å drikke.
14:18  Han skal nippe på det, og ha vanskelig for å svelge det og døden skal komme til ham fra alle kanter, men han skal ikke dø. Og utover dette skal det være en streng straff.
14:19  Og liknelsen om dem som ikke tror på sin Herre, deres gjerninger er som aske som har blåst bort med en kraftig vind på en stormfull dag. De skal ikke ha makt over noe av det de har ervervet. Dette er sannelig den verste ødeleggelse.
14:20  Ser du ikke at Allah har skapt himlene og jorden i overensstemmelse med (alle) visdommens og sannhetens krav? Hvis Han vil, kan Han fjerne dere og frembringe en ny skapning (istedenfor dere).
14:21  Og dette er ikke vanskelig for Allah.
14:22  Og de skal alle tre frem for Allah. Da skal de svake si til de som var hovmodige: Sannelig, vi var deres etterfølgere, kan ikke dere da hjelpe oss noe mot Allahs straff? De vil svare: Hvis Allah hadde rettledet oss, så ville vi ha rettledet dere. Det er det samme for oss om vi viser utålmodighet eller er tålmodige, det finnes ingen utvei for oss.
14:23  Og når saken er avgjort kommer Satan til å si: Allah lovet dere et sant løfte, men jeg lovet dere og svek dere. Jeg hadde ingen makt over dere, bortsett fra at jeg kalte dere og dere lyttet (på meg). Anklag da ikke meg, men bebreid dere selv. Jeg kan ikke hjelpe dere, og dere kan ikke hjelpe meg. Sannelig, jeg har allerede sagt meg fri fra at dere setter meg ved siden av (Allah). Sannelig, de urettferdige skal få en smertelig straff.
14:24  Og de som tror og handler rettferdig, skal få adgang til Hager som flodene strømmer igjennom og de vil forbli der for evig, etter deres Herres befaling. Deres gave (for hverandre) vil der være: Salâm [fred].
14:25  Har du ikke sett hvordan Allah fremstiller en liknelse om et godt ord: (Det er) som et godt tre som har en fast rot, og hvis hver eneste gren (når) helt opp til himmelen.
14:26  Den gir sin frukt til alle tider på sin Herres befaling. Og Allah fremstiller liknelser for menneskene, for at de skal tenke seg om.

"Det gode ord" kan også bety "den gode bekjennelse", nemlig Islâm. Islâm vil da etter dette verset fortsette med å vokse og alltid frembringe rettferdige mennesker, som har kontakt med Gud. Dette er beviset på at Islâm er den eneste levende religion. Dette bekreftes av vers 28, som sier at Gud vil styrke dem ved det fastgrunnet ord i dette liv.